mandag 21. oktober 2019

London julen 2019

Jeg har dette semesteret, som de forrige to, vært heldige med eksamensdatoene mine, og får ferie allerede klokken to onsdag 4. desember. Med hele 20 dager før julen begynner skikkelig, får jeg nesten tre uker med ferie. Med andre ord god tid til å reise på en aldri så liten shoppingtur!

Jeg har sett på billetter til London helt siden jeg fikk vite eksamensdatoene mine tidligere i høst, men turen har også vært litt avhengig av Morthens eksamener og innleveringer. Heldigvis fant vi noen datoer som passet for begge, og fikk bestilt tur for noen uker siden. Vi reiser onsdag 11. desember, og kommer tilbake mandag kveld.

Flybillettene fikk vi til en grei pris, og da var det bare hotell som gjensto før turen var skikkelig i boks. Jeg har brukt flere timer på å trykke meg rundt på Hotels.com og SAS, uten å ha funnet noe som er sentralt og billig, men som også ser litt beboelig ut. - For å si det sånn, har jeg sett i hvert fall seks hoteller med samme bildet av badet... Juliane og jeg bodde på et skikkelig fint hotell da vi var i London i fjor, Hamptons by Hilton London Waterloo, men da jeg kikket på det i år, var prisen en god del tusenlapper høyere enn det vi betalte. Etter mye leting fant jeg imidlertid drømmehotellet. Det ligger ikke så sentralt som jeg har bodd før, men er i sone 1 på tubekartet, men prisen og utseende på hotellet veier absolutt opp for det. Bare SE på disse bildene!

Bilderesultat for qbic hotels london

Bilderesultat for qbic hotels london


Nå som hotell og flybilletter er i boks, holder jeg på med å planlegge litt hva vi skal gjøre de fem dagene vi er der. Litt tid går selvfølgelig til shopping, men jeg har også satt opp hvilke restauranter og kaféer jeg har lyst å gå innom. Hver gang jeg er i London er jeg nødt til å dra på Golden Dragon i Chinatown og Byron Burgers, og i år har jeg også lyst til å drikke kaffe og ta en lunsj på noen av Londons mange instaworthy kaféer; Sketch, Elán, Peggy Porschen, The Ivy Chelsea Garden og Kalifornia Kitchen, blant annet.

Bilderesultat for sketch london

Bilderesultat for kalifornia kitchen


Ellers har jeg veldig lyst til å besøke Sky Gardens en gang til, Londons høyeste botaniske hage. Det er gratis å komme opp i hagen, som ikke bare er full av masse fine planter, men som også har den utsikten over byen. Av andre ting på listen min er skøyter ved Natural History Museum, besøke Albert&Victoria eller Tate Modern, St. Paul's Cathedral og Daunt Books i Marylebone. Dessuten skal Kew Gardens være helt nydelig rundt juletider.

Bilderesultat for natural history museum ice skating

Jeg bare elsker å dra til London, og jeg har allerede begynt å lage plan for turen. Shoppinglisten har begynt å komme seg, når-hvor-hva med bilder er plottet inn i London-dokumentet mitt, og jeg klarer såvidt å snakke om annet. Nå må eksamensperioden bare komme, for jeg er litt for klar for London!

Ryfastløpet 2019

I 2016 og 2017 løp jeg masse. Jeg begynte rolig med løpetimene til beste Mari på Arena, før jeg begynte å springe løp - Siddisløpet og Sørlandsbadet 10K. Jeg fant skikkelig løpegleden, og ble mer og mer glad i å løpe langt. Etter hvert prøvde jeg meg også på halvmaraton, og elsket det. Mitt første halvmaraton var 3-Sjøersløpet i 2015, og allerede dagen etter meldte jeg meg på Solastranden Halvmaraton to måneder etter. Frem mot sommeren 2017 deltok jeg, hvis jeg har talt riktig, i seks halvmaraton: 3-Sjøersløpet i 2015 og 2016, Hålandsvannet Halvamaraton i 2016 og 2017, Landsbyløpet 2016 og Solastranden halvmaraton i 2016.

Sommeren 2017 sa det derimot stopp, jeg mistet lysten for å løpe, skole og jobb kom i veien, og jeg tok meg ikke en gang tid til en kjapp intervalløkt på tredemøllen på jobb. Jeg begynte å trene mer og mer styrke, og gikk fra å løpe tre-fire ganger i uken, til én gang i måneden i en bra måned. Slik holdt jeg på frem til desember 2018, rundt tiden Ryfastløpet ble annonsert. For dem som ikke er Stavanger-kjent, er Ryfast en underhavstunnel fra Stavanger til Hundvåg og videre fra Hundvåg til Tau/Jørpeland. Denne tunnelen er omtrent 21 km, og omtrent for et år siden tok noen initiativ til å arrangere halvmaraton her, før den offisielle åpningen av tunnelen.

Er det én ting jeg ikke klarer å si nei til, er det ting som er limited edition. Jeg er nok tidenes letteste person å selge til, for bare en gir meg inntrykk av at noe er begrenset til en viss periode, klarer jeg ikke å holde meg. Slik var det med Ryfastløpet. Tunnelen åpnes bare for løp denne ene gangen, og da klarte jeg ikke å ikke melde meg på. Sammen med mamma og noen venninner av henne, kjøpte vi startnummer og begynte å trene mot den store dagen, nesten ett år i forveien. Eller rettere sagt, mamma begynte. Jeg fortsatte i samme baner - det var tross alt lenge til løpet og jeg hadde faktisk løpt halvmaraton før - uten noe særlig løpstrening. Da vi i august fikk "påminnelsesmail" om løpet, hadde jeg enda ikke begynt å trene. Jeg innså først hvor kort tid det var til løpet da Polar Flow ikke ville lage løpsplan til meg, ettersom det var for kort tid til konkurransen. Jeg skulle gjerne ha sagt at jeg da fikk ræva i gir, tok på meg løpeskoene og fikk litt distanse i beina, men jeg skal ikke lyve. Jeg hadde en eller to økter på tredemøllen - totalt - de siste månedene mot løpet. Mamma ville jeg skulle droppe løpet, slik som flere hundre andre gjorde, men jeg nektet. Om jeg så skulle krype over målstreken, skulle jeg fullføre og slå mamma.


5. oktober kom, og plutselig sto jeg ved startområdet på Våland. Uten favorittightsen og med seigmenn i løpevesken satte jeg igang ned i første tunnel mot Hundvåg. Hundvåg-tunnelen er ikke særlig lang, med mindre jeg husker helt feil er den 6-7 kilometer, og allerede der begynte jeg å kjenne vondter steder jeg ikke har kjent vondter på lenge. Dog måtte jeg fortsette, jeg var overbevist om at mamma kom rett bak meg, og jeg løp ned i tunnel nummer to. Den første delen av tunnelen var overraskende grei; en lang, lang nedoverbakke. Behagelig, flere drikkestasjoner, god temperatur og god musikk på øret. Rundt fire kilometer før mål kom imidlertid den siste hindringen. Det er jo tross alt slik med tunneler som går under havet; en skal faktisk opp igjen også. Den siste bakken i Ryfast er 4 km lang med 7% stigning. For dem som ikke er vandt med stigning på mølle, eller nørder bakkene de løper ute, så er det nokså bratt. Så bratt at jeg måtte gå, omtrent krype, hele de siste fire kilometerne.


Omsider kom jeg imål, ikke på en særlig bra tid, men det forventet jeg heller ikke med tanke på treningsgrunnlaget og løypen. Jeg tror jeg passerte mål på 2:20-ett-eller-annet, som jeg synes er helt greit. Jeg lå nokså greit an de første 16-17 kilometerne, men de siste fire ødela meg helt. Til tross for dårlig tid, var Ryfastløpet helt sinnsykt kjekt, og de siste ukene kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har løpt mer enn jeg gjorde fra januar til oktober. Jeg har rett og slett blitt bitt av løpebasillen igjen, og tror dere ikke jeg nå ikveld klikket meg inn på 3sjoers.no og meldte meg på løpet rundt Stokkavannt, Hålandsvannet og Mosvannet 9. november?