mandag 21. oktober 2019

London julen 2019

Jeg har dette semesteret, som de forrige to, vært heldige med eksamensdatoene mine, og får ferie allerede klokken to onsdag 4. desember. Med hele 20 dager før julen begynner skikkelig, får jeg nesten tre uker med ferie. Med andre ord god tid til å reise på en aldri så liten shoppingtur!

Jeg har sett på billetter til London helt siden jeg fikk vite eksamensdatoene mine tidligere i høst, men turen har også vært litt avhengig av Morthens eksamener og innleveringer. Heldigvis fant vi noen datoer som passet for begge, og fikk bestilt tur for noen uker siden. Vi reiser onsdag 11. desember, og kommer tilbake mandag kveld.

Flybillettene fikk vi til en grei pris, og da var det bare hotell som gjensto før turen var skikkelig i boks. Jeg har brukt flere timer på å trykke meg rundt på Hotels.com og SAS, uten å ha funnet noe som er sentralt og billig, men som også ser litt beboelig ut. - For å si det sånn, har jeg sett i hvert fall seks hoteller med samme bildet av badet... Juliane og jeg bodde på et skikkelig fint hotell da vi var i London i fjor, Hamptons by Hilton London Waterloo, men da jeg kikket på det i år, var prisen en god del tusenlapper høyere enn det vi betalte. Etter mye leting fant jeg imidlertid drømmehotellet. Det ligger ikke så sentralt som jeg har bodd før, men er i sone 1 på tubekartet, men prisen og utseende på hotellet veier absolutt opp for det. Bare SE på disse bildene!

Bilderesultat for qbic hotels london

Bilderesultat for qbic hotels london


Nå som hotell og flybilletter er i boks, holder jeg på med å planlegge litt hva vi skal gjøre de fem dagene vi er der. Litt tid går selvfølgelig til shopping, men jeg har også satt opp hvilke restauranter og kaféer jeg har lyst å gå innom. Hver gang jeg er i London er jeg nødt til å dra på Golden Dragon i Chinatown og Byron Burgers, og i år har jeg også lyst til å drikke kaffe og ta en lunsj på noen av Londons mange instaworthy kaféer; Sketch, Elán, Peggy Porschen, The Ivy Chelsea Garden og Kalifornia Kitchen, blant annet.

Bilderesultat for sketch london

Bilderesultat for kalifornia kitchen


Ellers har jeg veldig lyst til å besøke Sky Gardens en gang til, Londons høyeste botaniske hage. Det er gratis å komme opp i hagen, som ikke bare er full av masse fine planter, men som også har den utsikten over byen. Av andre ting på listen min er skøyter ved Natural History Museum, besøke Albert&Victoria eller Tate Modern, St. Paul's Cathedral og Daunt Books i Marylebone. Dessuten skal Kew Gardens være helt nydelig rundt juletider.

Bilderesultat for natural history museum ice skating

Jeg bare elsker å dra til London, og jeg har allerede begynt å lage plan for turen. Shoppinglisten har begynt å komme seg, når-hvor-hva med bilder er plottet inn i London-dokumentet mitt, og jeg klarer såvidt å snakke om annet. Nå må eksamensperioden bare komme, for jeg er litt for klar for London!

Ryfastløpet 2019

I 2016 og 2017 løp jeg masse. Jeg begynte rolig med løpetimene til beste Mari på Arena, før jeg begynte å springe løp - Siddisløpet og Sørlandsbadet 10K. Jeg fant skikkelig løpegleden, og ble mer og mer glad i å løpe langt. Etter hvert prøvde jeg meg også på halvmaraton, og elsket det. Mitt første halvmaraton var 3-Sjøersløpet i 2015, og allerede dagen etter meldte jeg meg på Solastranden Halvmaraton to måneder etter. Frem mot sommeren 2017 deltok jeg, hvis jeg har talt riktig, i seks halvmaraton: 3-Sjøersløpet i 2015 og 2016, Hålandsvannet Halvamaraton i 2016 og 2017, Landsbyløpet 2016 og Solastranden halvmaraton i 2016.

Sommeren 2017 sa det derimot stopp, jeg mistet lysten for å løpe, skole og jobb kom i veien, og jeg tok meg ikke en gang tid til en kjapp intervalløkt på tredemøllen på jobb. Jeg begynte å trene mer og mer styrke, og gikk fra å løpe tre-fire ganger i uken, til én gang i måneden i en bra måned. Slik holdt jeg på frem til desember 2018, rundt tiden Ryfastløpet ble annonsert. For dem som ikke er Stavanger-kjent, er Ryfast en underhavstunnel fra Stavanger til Hundvåg og videre fra Hundvåg til Tau/Jørpeland. Denne tunnelen er omtrent 21 km, og omtrent for et år siden tok noen initiativ til å arrangere halvmaraton her, før den offisielle åpningen av tunnelen.

Er det én ting jeg ikke klarer å si nei til, er det ting som er limited edition. Jeg er nok tidenes letteste person å selge til, for bare en gir meg inntrykk av at noe er begrenset til en viss periode, klarer jeg ikke å holde meg. Slik var det med Ryfastløpet. Tunnelen åpnes bare for løp denne ene gangen, og da klarte jeg ikke å ikke melde meg på. Sammen med mamma og noen venninner av henne, kjøpte vi startnummer og begynte å trene mot den store dagen, nesten ett år i forveien. Eller rettere sagt, mamma begynte. Jeg fortsatte i samme baner - det var tross alt lenge til løpet og jeg hadde faktisk løpt halvmaraton før - uten noe særlig løpstrening. Da vi i august fikk "påminnelsesmail" om løpet, hadde jeg enda ikke begynt å trene. Jeg innså først hvor kort tid det var til løpet da Polar Flow ikke ville lage løpsplan til meg, ettersom det var for kort tid til konkurransen. Jeg skulle gjerne ha sagt at jeg da fikk ræva i gir, tok på meg løpeskoene og fikk litt distanse i beina, men jeg skal ikke lyve. Jeg hadde en eller to økter på tredemøllen - totalt - de siste månedene mot løpet. Mamma ville jeg skulle droppe løpet, slik som flere hundre andre gjorde, men jeg nektet. Om jeg så skulle krype over målstreken, skulle jeg fullføre og slå mamma.


5. oktober kom, og plutselig sto jeg ved startområdet på Våland. Uten favorittightsen og med seigmenn i løpevesken satte jeg igang ned i første tunnel mot Hundvåg. Hundvåg-tunnelen er ikke særlig lang, med mindre jeg husker helt feil er den 6-7 kilometer, og allerede der begynte jeg å kjenne vondter steder jeg ikke har kjent vondter på lenge. Dog måtte jeg fortsette, jeg var overbevist om at mamma kom rett bak meg, og jeg løp ned i tunnel nummer to. Den første delen av tunnelen var overraskende grei; en lang, lang nedoverbakke. Behagelig, flere drikkestasjoner, god temperatur og god musikk på øret. Rundt fire kilometer før mål kom imidlertid den siste hindringen. Det er jo tross alt slik med tunneler som går under havet; en skal faktisk opp igjen også. Den siste bakken i Ryfast er 4 km lang med 7% stigning. For dem som ikke er vandt med stigning på mølle, eller nørder bakkene de løper ute, så er det nokså bratt. Så bratt at jeg måtte gå, omtrent krype, hele de siste fire kilometerne.


Omsider kom jeg imål, ikke på en særlig bra tid, men det forventet jeg heller ikke med tanke på treningsgrunnlaget og løypen. Jeg tror jeg passerte mål på 2:20-ett-eller-annet, som jeg synes er helt greit. Jeg lå nokså greit an de første 16-17 kilometerne, men de siste fire ødela meg helt. Til tross for dårlig tid, var Ryfastløpet helt sinnsykt kjekt, og de siste ukene kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har løpt mer enn jeg gjorde fra januar til oktober. Jeg har rett og slett blitt bitt av løpebasillen igjen, og tror dere ikke jeg nå ikveld klikket meg inn på 3sjoers.no og meldte meg på løpet rundt Stokkavannt, Hålandsvannet og Mosvannet 9. november? 

søndag 11. august 2019

My summer in books

Sommeren 2019 er snart over, og i år kan jeg endelig igjen si at jeg har lest masse! De siste somrene har jeg enten vært i USA, eller ikke på ferie i det hele tatt, og har vært skikkelig dårlig til å faktisk finne fram bøker som ikke har vært skole. I år har vært helt motsatt, og til nå i sommer har jeg pløyd meg gjennom 16 bøker, og dermed knust lesemålet mitt for 2019, som var 10 bøker.


Her er kort lite sammendrag av bøkene jeg har lest, og min rating av dem:

- Wuthering Heights av Charlotte Brontë: Litt lesing av neste års pensum i engelsk litteratur. Litt tung til tider, men jeg likte handlingen og karakterene veldig godt. 4/5 stjerner

- Frankenstein av Mary Shelley: Enda en bok fra neste semesters pensum, som også har vært på min egen leseliste lenge. Den nådde absolutt opp til forventningene, med spennende, samtidig som den var dyster og trist. 5/5 stjerner

- Paradisoffer av Kristina Ohlsson: Dette er bra krim! Pappa anbefalte meg denne som lett lesestoff på ferien, og sa at den måtte jeg lese. Det skjønner jeg godt at han sa, for den var nervepirrende og umulig å legge bort. Må leses! 5/5 stjerner

- Orkestergraven av Unni Lindell: Bra historie, selv om jeg synes den dro litt ut og gikk litt for sakte. Nervepirrende mot slutten, men jeg irriterte meg konstant over at forfatteren konsekvent bruker fulle navn på alle karakterene, inkludert hovedpersonen, utenom i dialog. Det gjorde det hele nokså upersonlig. 3 stjerner for krim og fortellingen, men jeg synes fortellerstemmen trekker litt ned. 3/5 stjerner

- Heksen av Camilla Läckberg: Tom for mer lesestoff oppsøkte jeg hotellets «bibliotekshylle», fylt med bøker andre gjester har lagt igjen. Jeg var åpen for det meste, og fant der en av Camilla Läckbergs bøker. Jeg har aldri lest noe av henne før, men har forstått at krimserien hennes er typisk ferielektyre. Til tross for at hun skriver en serie, plukket jeg med meg bok nummer 10, en tykk bok med en veldig spennende oppsummering på baksiden. Heksen nådde opp til forventningene, en lettlest men kjempespennende bok hvor sidene fløy forbi. Noe innviklet med mye navn, savnet nesten Lindells konstante etternavnsbruk, men mot slutten ble alle trådene samlet på elegant vis. Enda en krimbok jeg synes de fleste burde plukke opp, den er nemlig ikke bare en god mordhistorie, men også samfunnskritisk og veldig relevant til dagens samfunn! 5/5 stjerner

Bilderesultat for tumblr books

- Historien om Pi av Yann Martel: Pappa har mast på meg om å lese denne boken lenge, men jeg har helst hatt lyst til å lese den på engelsk. Med lite annet lesestoff igjen, ble den imidlertid åpnet og påbegynt, og for en fantastisk fortelling! Den gikk noe tregt i starten, men resten av boken er fortalt utrolig bra, med detaljrike beskrivelser om Pis reise fra India til Mexico. 5/5 stjerner

- Løvetemmeren av Camilla Läckberg: Wow, Läckberg kan virkelig krim! Bok nummer 9 i serien og andre hotellbok fra oppholdet her, fløy forbi like fort som den første. Jeg elsker at det er så mange ulike fortellinger som blir knyttet sammen de siste sidene, og ikke minst hvor utrolig nervepirrende og bra Läckberg skriver. 5/5 stjerner

- Englevaktene av Kristina Ohlsson: Til Morthens store skrekk stjal jeg med meg to bøker fra hotellets bokhylle, for å ha lesestoff på reisen. Nok en ferie hvor jeg totalt har feilkalkulert antall sider mer dag, og endt opp med for lite bøker. Denne var ikke like god som Paradisoffer, synes jeg selv, men likevel veldig spennende og sidene fløy forbi. Jeg har virkelig fått sansen for svensk krim igjen, og selv om historien her var litt innviklet, med flere karakterer og en del tydelige frampek, likte jeg den veldig godt. 4/5 stjerner

- Papirgutten av Kristina Ohlsson: Denne var ikke like fengende som de andre krimbøkene jeg har lest i ferien, av en eller annen grunn. Ohlsson skriver utrolig bra, og det føles veldig ekte, men denne var rett og slett ikke en page-turner. 3/5 stjerner

- Miss Peregrine's home for peculiar children av Ransom Riggs: Denne startet helt greit, men avsluttet fantastisk. Jeg lurte lenge på om jeg skulle gidde å lese hele boken, men da spenningen først begynte klarte jeg ikke å legge den bok. Nå skal jeg på jakt etter de neste bøkene i serien. 3/5 stjerner

- Paganinikontrakten av Lars Kepler: Synes denne var helt okay, ikke like bra som de andre bøkene jeg har lest av Kepler. 3/5 stjerner

- Ildvitnet av Lars Kepler: Dette tror jeg faktisk var den første «skikkelige» krimboken jeg leste, en sommerferie for mange år siden, da pappa var på jobb. Jeg hadde fått beskjed om at den skulle jeg IKKE lese, men klarte ikke motstå fristelsen mens hans var på jobb. Jeg e-l-s-k-e-t den. Nå har jeg lest den for andre gang, og den var jammen meg like bra. Jeg husket lite av historien, men minnet om morderen satt litt igjen, så jeg hadde en liten fornemmelse hele boken. Uansett, like nervepirrende, blodig og skummel krim skal en lete lenge etter. Får nok litt problemer med å sove i natt, for å si det sånn! 5/5 stjerner

Bilderesultat for tumblr books

- Sandmannen av Lars Kepler: «Jeg leser et kapittel og så legger jeg meg», sa jeg til meg selv da jeg la meg i sengen, vel vitende om at det er noe jeg rett og slett ikke klarer når det kommer til Kepler. Det er alt for spennende, nervepirrende og skummelt, og jeg klarte som vanlig ikke å legge boken bort før klokken nærmet seg ett og boken var ferdiglest. Den var hinsides bra, og akkurat nå tør jeg ikke gå gjennom gangen og ut til kjøkkenet for å drikke vann. Sandmannen er krim på sitt beste! 5/5 stjerner

- Kaninjegeren av Lars Kepler: Enda mer bra krim av Kepler! Elsker, elsker, elsker måten Kepler skriver på, og denne var nesten like bra som de andre. Skummel, men ikke like grotesk og blodig. Gleder meg til neste bok! 4/5 stjerner

- Stalker av Lars Kepler: Denne har jeg også lest en gang før, og selv om jeg bare husket detaljer fra forrige gang, satt jeg med en liten mistanke gjennom hele boken. Denne har en helt syk plot twist mot slutten, og er bare fantastisk. 5/5 stjerner

- Askepott av Kristina Ohlsson: Etter å ha diskutert svensk krim med et medlem på jobb, da spesielt Kristina Ohlsson, fikk jeg beskjed om at jeg MÅTTE lese bok nummer #1 i hennes Recht og Bergman-serie. Jeg har i sommer lest tre av bøkene, nr 3,4 og 5 i tilfeldig rekkefølge, og har likt de utrolig godt. Dermed gikk jeg fra jobb med bok nummer én i serien. Denne viste seg å være enda bedre enn de andre, helt fantastisk bra og sykt nervepirrende, og jeg kunne bare ikke legge den fra meg. Nå må jeg vel strengt tatt også lese bok nummer to... 5/5 stjerner

Som dere kanskje kan se, er det veldig mange høye ratinger på bøkene jeg har lest. Jeg har rett og slett vært skikkelig fornøyd med mine egne valg, og storkost meg med så og si hver eneste bok. Anmeldelsene bak er det jeg har skrevet om bøkene på Goodreads, uten å spoile for mye av handlingen.

For øyeblikket holder jeg på med andre bok i Kristina Ohlssons serie, og satser på at det kommer en liten anmeldelse når jeg er ferdig. Boken er et par år gammel, men det får være. Ellers har jeg nattbordet i den nye leiligheten full av bøker som skal leses i løpet av høsten... :) 

Og for spesielt interesserte som ønsker å bli venn med meg på Goodreads, så heter jeg Marlene Seljeskog Østebø der

lørdag 10. august 2019

Oslo, sommeren 2019

Før vi tok turen til Kypros, var vi også innom en tur i Oslo. Jeg fikk i bursdagsgave av Morthen å være med på FunkyGine Challenge i Vallhall Arena, og da fant vi ut at vi like godt kunne ta en langhelg i Oslo først.




Vi reiste tidlig fredag morgen, og dro rett til Økern, hvor Morthen har familie. Vi fikk lov til å bo hos tanten og onkelen til Morthen, siden de var på hyttetur i Sverige. Etter å ha levert bagasje og skiftet ut fra reiseklær, dro vi inn til sentrum. Morthen har tidligere bodd ett år i Oslo, så vi møtte en kollega av han til en tidlig lunsj. Videre var det rett til Aker Brygge for å hente startnummer til FunkyGine Challenge, i tillegg til litt shopping.

Grünerløkka er et av mine favorittområder i Oslo, spesielt om sommeren. I ene parken der var det satt opp boder, hvor vi spiste lunsj nummer to, vårruller, tempura og boblevaffel med iskrem, krem og sjokolade. Instavennlig, og veldig god lunsj!




Vi spiste mye, og da mener jeg mye, god mat i hovedstaden. I tillegg til boblevaffel, hadde vi middag på favoritten min, Dinner (duck in pancakes og den beste mango daiquirien jeg har smakt), blåskjell, småretter og cupcakes på Mathallen, lunsj på Hard Rock Café - turist sa du?! - og blåskjell på Lekter'n med hyttenaboen min Silje. Silje har jeg ikke sett på flere år, så det var utrolig kos å se henne igjen!






Hard Rock Café var egentlig et spontantreff med Juliane, som også var på helgetur i Oslo. Jeg fikk imidlertid endelig kjøpt strawberry daiquiren der. Jeg husker ikke om jeg skrev dette på bloggen i fjor sommer, med da jeg var i Oslo og spiste middag med Hanna og Marte, bestilte jeg veldig stolt en drink til maten. Jeg viste stolt frem leg da servitøren spurte om det, og skjønte lite da jeg fikk et spørrende blikk tilbake, som nærmest lyste "har du gikk meg feil leg nå?". Etter hvert gikk det opp for meg at strawberry daiquiri er en drink med alkohol på over 20%, og dermed 20-årsgrense. - Og jeg hadde nettopp fylt 19. Ble dermed ingen drink på meg, men det fikk jeg endelig gjort opp for i sommer.


Lørdag morgen var det klart for FunkyGine Challenge, og jeg kan bare begynne med at wow, for et gjennomført event! Vi ankom arenaen litt i tidligste laget, men fikk da god tid til å titte på stands, prøve ut konkurranser og se gruppen før oss gjennomføre utfordringen. Det var 8 stasjoner på circa syv minutter hver. Vi begynte på stasjonen til Yngvar Anderssen, som var spensttrening på plyobokser. Videre gikk vi til rugbylandslaget, Telemarksbataljonens hinderløype, bevegelsesflow med en kampsportinstruktør, boxing med Funkygine og Funkytwins, burpees med Vegard Harm og moren til Funky, minibands og kettlebells med IngerinDubai, og til slutt geriljaintervaller med Karoline Dyhre Breivang. Dritkult, men vi var nokså ferdige på slutten. De 80-minuttene gikk veldig, veldig fort, men økten satt virkelig igjen i kroppen de resterende dagene i Oslo.


Etter lørdagens morgenøkt hadde vi en full plan som inkluderte botanisk hage, Astrup Fearnley-museet, Munch-museet og Pushwagner-veggen på Filipstad. Vi var dessverre litt uheldige med været, og hadde dessuten undervurdert nøyaktig hvor slitne vi kom til å være etter FunkyGine Challenge, og det eneste vi egentlig fikk gjort var Pushwagner-veggen. Der "voi-et" vi bort på el-sparkesykkel like før vi måtte dra til flyplassen.




Alt i alt fikk vi ikke gjort allverdens på langhelgen vår i Oslo, men heldigvis er det bare en 45 minutters flytur, så det kommer selvsagt flere muligheter. Vi hadde uansett en helt utrolig kjekk helg!

Sunprime Protaras Beach, sommeren 2019

De siste 12 månedene har det vært lite sprekt her inne på bloggen, litt fordi det har vært travelt med studie og jobb, og litt fordi jeg rett og slett ikke har hatt lyst til å blogge. Helt siden 2010 har jeg hver måned og hvert år hatt et mål om hvor mange innlegg jeg har lyst å publisere, ut i fra hva som skjer den måneden, og da jeg skrev forrige innlegg for omtrent ett år siden, innså jeg hvor utrolig lei jeg var av det. Derfor tok jeg meg en liten bloggferie på ubestemt tid, med mål om å skrive neste innlegg når jeg hadde noe å skrive om, og ikke minst hadde lyst til å skrive om det.

Det har skjedd mye det siste året, jeg begynte og fullførte mitt første år på lektorutdannelsen ved Universitetet i Stavanger, jeg har jobbet og reist litt rundt. Bilder har jeg heldigvis masser av, kamera er alltid med på tur, selv om bildene som er blitt tatt ikke har vært spesifikt på bloggen. I år har jeg hatt en lang sommerferie, fra slutten av mai og til nå, med fremdeles en uke igjen før jeg begynner på mitt andre studieår, og jeg har tatt det helt med ro i disse ukene.



Morthen og jeg dro på sommerferie nokså tidlig i år, siden vi uansett fikk såpass tidlig ferie, og tok turen til Kypros i midten av juni. Vi bestilte ferien gjennom Ving, både hotell, transport og fly, og tilbragte en uke på Sunprime Protaras Beach. Varmt vær, sol og en rolig og pen plass. Skal jeg si noe negativt om selve plassen, så er det at det ikke fantes noe å gjøre. Eller, det var mulighet for utflukter i bil til gamle byer og vinsmaking og vannland i Aiya Napa, men i gå-avstand fra Protaras var det ikke noe særlig med liv. Det var en og annen turistbutikk som solgte solkrem og flytemadrasser, i tillegg til supermarkedene, men jeg fant ikke en eneste butikk som solgte bøker. Bøker ble det nemlig lest masse av på stranden, og da mitt medbrakte lesestoff var utlest, var det lite mulighet for å finne noe nytt.

Med lite spenstig å finne på i nærheten, nøt vi i stedet late dager ved bassenget (- i havet var det brennmanetepidemi de første dagene), med en drink i ananas- eller kokoksnøttskall. Vi prøvde oss også på stand up paddleboard en dag manetene var borte, men ellers var det stort sett avslapping på menyen. Protaras Beach er et turistområde, og området hadde et stort utvalg av restauranter. Vi fikk prøvd litt kypriotisk (?) mat, men ellers gikk det for min del mye i blåskjell. Alt i alt var området nokså greit, fint for avslapping, men ikke så mye liv ellers, noe vi forsåvidt egentlig var forberedt på før ankomst.



Hotellet hadde også gym og gruppetimer, og her må jeg si jeg virkelig var imponert! I gymmet var alt utstyret toppmoderne fra Technogym, og ikke et rom med to-tre vekter og en treningsmatte, slik som jeg har opplevd flere andre steder. Vi fikk også noen av prøvd treningstimene, Bootylicious, Cardio energy, og Core, og de var veldig kjekke. Flink og engasjert instruktør, ikke alt for mange folk, og håndkle til alle på timen. En veldig bra opplevelse, og jeg skulle ønske jeg fikk trent resten av dagene også. Det fikk jeg imidlertid ikke, som følge av problemer med dusjen vår.


Vi hadde nok storkost oss i Protaras, dersom det ikke hadde vært for hotellrommet vårt, som satte en skikkelig demper på oppholdet. Dusjen vår luktet nemlig kloakk, og var ikke brukbar hele oppholdet. Vi var i diskusjon med hotellet og Ving fra dag to, og til tross for at flere var nede og tittet på dusjen, endret ingenting seg. Hotellet var dessuten fullt, så å bytte rom var ikke en mulighet, og selv på spørsmål om en annen plass å dusje, fikk vi kun til svar at hele situasjonen var veldig beklagelig, og de skulle prøve å fikse dusjen. Det prøvde de også på, i hvert fall frem til de tre-fire siste dagene våre der nede. Vi har imidlertid klagd til Ving, og forsøker å finne en løsning på dette sammen med dem.



Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne anbefale Sunprime Protaras Beach videre, men slik situasjonen er akkurat nå, vil jeg egentlig helst fraråde andre å reise dit. Ikke nødvendigvis bare fordi vi hadde en ubeleilighet og ubehagelig opplevelse med hotellrommet, men fordi Ving og hotellets ledelse var elendige å finne løsninger når det faktisk oppstod et problem. Gratis frukt og buffetmiddag hjelper ikke så veldig mye, når du har vasket deg i vasken og helst ikke vil ut blant folk!