mandag 16. juli 2018

Oslo: Nasjonalgalleriet

Ettersom jeg har lite planer for sommeren, foruten jobb, trening og venner, har det gått mye i det samme de siste ukene. I lengden blir det kjedelig, og da Studio Hjelm tok sommerferie og antall ukentlige jobbtimer ble kraftig redusert, har jeg hatt litt for lite å gjøre. Jeg er glad i å ha mye å gjøre, men det finnes grenser på hvor mye en kan finne på alene, når store deler av vennegjengen er på sommerferie. Av den grunn bestilte jeg meg en liten svipptur til Oslo i forrige uke, om ikke annet for å bytte by for en liten stund.

Jeg har aldri reist på ferie alene før, men ettersom de aller fleste er bortreist, er jo tross alt fellesferie og juli, bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det. Reist alene har jeg gjort før, på jobbreiser og slikt, men å feriere på egenhånd har jeg ikke vært borti. Av den grunn var jeg noe nervøs, Oslo er heller ikke byen jeg er mest kjent i, men etter å ha fått høre at Hanna og Marte også befant seg i byen deler av mitt planlagte opphold, booket jeg fly og hotell. - Alene. Turen ble ikke særlig lang, billetter bugnet det ikke akkurat av tre dager før avreise, men jeg dro fra Stavanger lørdag ettermiddag og tilbake mandag morgen. - Om lag én og en halv dag på å oppleve hovedstaden.


Første dag i Oslo ble nokså kort, og utenom å finne frem til hotellet, gjorde jeg lite annet enn å møte Hanna og Marte. De hadde spilt Landsturneringen i sjakk 2018 i Sarpsborg, og var i Oslo en liten natt før de skulle dra tilbake til Stavanger. Vi møttes nokså sent, og etter å ha forsøkt å finne restaurant med ledig bord, endte vi opp på Hard Rock Café. Resten av kvelden gikk til å catche up, jeg har såvidt sett dem siden jeg sluttet med sjakk (for siste gang) i 2014, og vandre rundt i sentrum.





Lørdagen begynte nokså sent, og jeg gjorde heller ikke så alt for mye. Noe av det jeg derimot gjorde, var å dra på Nasjonalgalleriet. Det var det eneste som sto på to do-listen min for turen, og hit dro jeg altså også alene. Når det kommer til kunstmuseum og gallerier synes jeg det imidlertid er helt perfekt å dra alene, da kan en nyte kunsten på egenhånd, uten å måtte "underholde" andre, om en kan si det slik. Her stooorkoste jeg meg i et par timer, med alt fra barokkunst til kubisme. Jeg fikk sett Skrik av Munch og Brudeferd i Hardanger av Tidemand og Gude, to av mine favorittverk, men gikk selvfølgelig forbi Vincent van Goghs Selvportrett. Han er min favorittkunstner, jeg hadde Stjernenatt på russedressen min, men jeg tenker jeg uansett snart må ta en tur til Amsterdam og Van Gogh-museet der, så det får bare være.







Den eneste nedturen med å dra på museum alene, er at du ikke har noen til å ta bilder av deg sammen med kunsten. Heldigvis var ikke Nasjonalgalleriet særlig tomt, og jeg kom i snakk med et par turister som tok bilder for meg. Tatt i bruk min nå nokså rustne spansk fikk jeg også; "¿Puedes tomar unos fotos de mi, por favor?" klarte jeg å presse frem etter et lite internt panikkanfall da jeg fant ut at turistene hverken snakket eller forsto engelsk. Heldigvis forsto de hva jeg ville frem til, til tross for min veldig norske spansk, muligens som følge av håndbevegelser og fremvising av kamera. Beklager til spansklærer Ellen dersom hun noen gang kommer over dette, for all spansk jeg en gang kunne har mildt sagt gått i glemmeboken det siste året.










Nå er jeg imidlertid hjemme i Stavanger igjen, og skal, etter planen, være her helt til studieåret starter. Jeg vet enda ikke hvor jeg kommer inn, det får jeg vite 20. juli. Mest sannsynlig blir det Universitetet i Stavanger, men jeg hadde absolutt ikke sagt nei til tre år ved Norges Idrettshøyskole i Oslo, for å si det sånn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar