mandag 6. november 2017

Slik studerer jeg: Historie

Historie er et av mine favorittfag, og etter at vi byttet lærer i høsten i VG2 har jeg gledet meg til hver eneste historietime. Historiefaget er bredt og det er mye å lære, ja, men åh så kjekke og interessante timene er! Vi går gjennom emnene på en god måte og jeg føler vi får presentert og jobber med det som faktisk er relevant i forhold til prøver og eksamen. Dog har historie, i hvert fall i år, et veldig stort pensum - boken vår har 15 kapitler - og det er mye å lære. Derfor jobber jeg en del på egenhånd både i forkant av prøver og mens vi holder på med emnene. - Jeg jobbet til og med litt med pensum i sommerferien. Det har gitt resultater, i hvert fall til nå, og historie er et av de fagene jeg har fått en best start i dette skoleåret.



1. Kompetansemål I læreboken min, Alle tiders historie, står det for hvert kapittel kompetansemålet/ene det fokuseres på i kapitlet, og dessuten en punktliste for hva en bør merke seg i løpet av kapitlet. Jeg skriver ned kompetansemålene under kapitteltittel i skriveboken min, mens jeg noterer ned både kompetansemål og det en bør merke seg helt først i kapitlets word-dokument på Macen. I historie noterer jeg både på Mac og for hånd, hvor jeg skriver notater til kapitlene og lærerens presentasjoner i boken, mens oppgaver for boken gjøres på Mac.

2. Tidslinje Noe av det som gir meg best oversikt i historie, er tidslinjer. I læreboken vi brukte i fjor var det ei tidslinje for hvert kapittel, mens nå plukker jeg enten ut historiske hendelser og tegner opp linjen selv, eller kopierer ned tidslinjen fra forrige bok. Dette prøver jeg å ha helt foran i skriveboken, under kompetansemål, og begynner hvert kapittel med det. Da har jeg allerede fra start et lite sammendrag over viktige hendelser, og jeg synes det er en veldig fin start på kapitlet.



3. Notater og oppgaveløsning Akkurat i dette faget er det vanskelig å forberede seg før timen, ettersom vi jobber variert og med ulike ting i timene. Etter vi var ferdige med kapittel 1, Opplysningstid og revolusjoner og første fase av den industrielle revolusjonen, hoppet vi for eksempel rett på kapittel 5, som omhandler Norge etter revolusjonstiden. Derfor prøver jeg i stedet å jobbe godt med kapitlene hjemme, om det så er et par sider én dag og masse sider en annen, eller om jeg tar det litt etter litt. - Bare jeg har lest gjennom sidene og gjort oppgaver når neste vurdering nærmer seg, er jeg fornøyd.

4. Lærebokens nettsted De aller fleste lærebøkene vi bruker har egne elevsider til supplement for læreboken. Vår bok er, som religion og etikk-boken, gitt ut på Cappelen Damm, som har en veldig grei elevside med begrepsbank, «test deg selv»-oppgaver og mer utfordrende tekstoppgaver. Elevsidene synes jeg er utrolig greie å se gjennom, i så fall bare for å finne lenker til andre ressurser eller for å få et raskt overblikk over kapitlet.



5. Fordypningsoppgaver og kompetansemål Vurderingene vi har i historie er nokså greie, og det går som regel ut på drøfting av årsaker og konsekvenser. Derfor går jeg alltid tilbake til kompetansemål, og dessuten fordypningsoppgaver på nettsted og i læreboken, når jeg forbereder meg til vurderinger. Læreren plukker vanligvis oppgaver som er relevante i forhold til det vi har jobbet med og det som står fremhevet i boken, så da er det greit å få en siste titt på det før vurdering.

Tidligere «Slik studerer jeg»-innlegg:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar