mandag 23. januar 2017

We were liars - E. Lockhart

2017 har begynt veldig bra, og til tross for flere vurderinger og mye som skjer, er jeg avslappet og stresser ikke i det hele tatt. Dessuten har jeg hatt mye ekstra tid til overs, og har brukt noe av den ekstra tiden med en bok i hendene. Jeg har som mål å lese 20 bøker i år, og allerede nå i januar har jeg lest fire av dem.



En av bøkene jeg leste i forrige uke, var We were liars av E. Lockhart. Jeg fikk anbefalt boken, som ble utgitt i 2014, av Silje en gang for lenge siden, og den har stått på leselisten min en god stund. På fredag fikk jeg endelig ut fingeren, og lånte boken på biblioteket.

We were liars er en fortelling fortalt av Cadence Sinclair, som forteller om livet sitt, med spesielt fokus på sommerferiene. Hun kommer fra en rikmannsfamilie, og har tilbragt mye tid på en privat øy eid av besteforeldrene. Sommer nummer femten skjer det en ulykke, hvor Cadence blir skadet i vannet. Etter ulykken blir hun syk og sliter med migrene, og kan dessuten ikke huske hva som skjedde den sommeren. Ulykken forandrer henne som person, og når hun etter to år kommer tilbake til den private ferieøyen er alt forandret. Hele familien oppfører seg nervøst og hemmelighetsfullt ovenfor henne, i tillegg til at et av husene er blitt bygget om. Ettersom ukene på øya går, husker Cadence mer og mer fra sommeren to år tilbake, deriblant familiens krangler om arv og eiendom, og bestefarens rasisme mot tantens kjæreste.



På starten av boken likte jeg skrivestilen var bra og annerledes, men nå, etter å ha lest hele boken er jeg uenig. Alt i alt føler jeg boken er en smule overvurdert; den var for lang. Ikke at den "fysisk" er tykk, den er bare på 200 sider, men jeg følte boken fortalte det samme om og om igjen. Slutten likte jeg veldig godt, den var virkelig bra, men resten gikk en smule sent. Karakterene i boken "var" der bare, jeg som leser ble ikke kjent med dem på noen annen måte enn litt på overflaten om hva de gjorde hver dag.

Selv om jeg følte handlingen gikk tregt og gjentok seg selv, likte jeg derimot fortellingen veldig godt. Den beskrev godt hvordan arv splitter familier og familietrøbbel generelt, og jeg skjønner sånn sett hvorfor We were liars er på listene blant de beste bøkene for young adults.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar