mandag 10. oktober 2016

Iceskating

Er det én ting jeg virkelig skulle ønske jeg var bedre på, så er det å stå på skøyter. Jeg er i ishallen kanskje én gang i året, og i løpet av de timene blir jeg ikke akkurat en racer. Å stå oppreist og bevege meg fremover klarer jeg, men bremsingen min er enten å krasje i veggen, eller bare stå stille til farten (forhåpentligvis) går ned av seg selv.


Jeg skulle virkelig ønske mamma og pappa sendte meg på hockey eller skøyteskole da jeg var liten, slik om Sindre! Da hadde jeg kanskje ikke dummet meg ut foran alle hver gang jeg skøyter. Jeg dro med meg Henrik i skøytehallen i dag - det er tross alt høstferie og absolutt innafor å skøyte nå -, og selv om vi storkoste oss, har jeg aldri følt meg så dum som når jeg holder på å krasje inn i vantet i hallen. Henrik har stått litt mer på skøyter enn det jeg har, både hockey og lengdeløp, så mens jeg holdt hendene ut og var klar til å ta imot meg selv, bremset han fancy mens han snudde og skøytet baklengs tilbake.



Vi tilbragte et par timer i hallen, men likevel kom jeg ikke så mye lengre på bremsefronten. Det gjør kanskje ikke så mye, for skøyter er uansett innmari gøy, og da har jeg en unnskyldning til å dra ham med igjen. :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar