lørdag 11. juni 2016

The Beast 2016

På nyttårsaften meldte jeg meg på hinderløpet The Beast OCR sammen med en av guttene i klassen. Jeg løp løpet i fjor, og syntes det var kjempegøy, så jeg måtte bare delta i år også. En viktig del av hinderløp er teamwork, og i fjor var jeg på lag med Arena-jentene Tina og Vibecke. De var imidlertid ikke sikre på om de skulle delta i årets The Beast, og jeg fant meg derfor en annen partner, Vegard.


Hinderløp er relativt krevende, og i fjor trente jeg meg skikkelig opp til løpet. Det hadde jeg planer om å gjøre i år også, jeg skulle bare vente til jeg var ferdig med alle halvmaratonene mine i vår. Slik ble det uheldigvis ikke, og først i går innså jeg hvor lite spesifikt jeg egentlig hadde trent i forkant til løpet. Jeg har løpt en del og trent litt styrke, men har ikke blitt noe betydelig sterkere, i hvert fall ikke i overkropp. Overkroppsstyrke var det jeg sleit med i fjor, og derfor ville jeg fokusere ekstra på dette. Det gikk ikke som planlagt, og plutselig var det den 11. juni og jeg satt i bilen på vei til Skudesnes. Good job!


Jeg dro nordover sammen med Vegard og hans familie, og vi ankom Skudesnes akkurat i tide for registrering. Etter vi hadde festet startnummer og tracker, varmet vi litt opp. Vi startet i heat nummer 10, tre kvarter etter første heat klokken tolv, og hadde god tid til å gjøre oss klare.

The Beast var tøft og krevende fra start til slutt. Første hinder var det amerikanske fotballaget Haugesund Hurricanes. Vi skulle komme oss forbi, mens de prøvde å blokkere. Sykt kult, men jeg fikk noen syke blåmerker på skuldrene fra å bli klemt mellom spillere. Blåmerker ble det flere av, og etter seks kilometer med kryping i gjørme, klatring, svømming, terrengløping og hopping over vegger, var leggene mine blå. Blant andre hinder var dipswalk, hoppe over biler, bære sandsekker, peggwall/salmon ladder, Irish table, Tarzan-tau, hengende dekkvegg, tauklatring, spider web tower, monkeybars, weaver, istank og flammer. Ja, F-L-A-M-M-E-R! Jeg ble kjemperedd når jeg leste om dette hinderet, men i realiteten var det ganske lett.



Ikke bare fikk jeg blåmerker, jeg klarte også å rive opp tightsen min og få skraper i ansiktet. Det var selvsagt helt verdt det. Hinderne var kjekke, selv om det var flere jeg ikke klarte, og stemninga var bra. Det eneste negative, med unntak fra sår kropp, var at det var litt kø, noe som sinket tiden vår betydelig.

Vi kom i mål på litt over to timer, inkludert kø-venting og x antall forsøk på å løfte en stein over en bom. I mål fikk vi en dog tag, i tillegg til at Vegards familie hadde kjøpt bag og T-skjorte til oss.  Tusen takk!




I år var konseptet annerledes, vi hadde blant annet ikke liv og det var flere, vanskeligere hinder. Faktisk gjorde dette meg litt skeptisk til om jeg ville delta i det hele tatt, i frykt for å feile helt. Jeg er utrolig glad for at jeg deltok, for det var en helt sykt kul opplevelse. Hinderløp gir et helt sykt adrenalin-kick, og det jeg synes det føles sååå kult både mens jeg løper og når jeg er ferdig. Jeg gleder meg masse til neste års løp, og satser på å få med meg enda flere venner på laget da! :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar