onsdag 25. november 2015

Dette er ikke en påskekrim!

For et par måneder siden hadde vi litt problemer med en fremmed mann som gikk rundt i gaten og inn i hagene til folk midt på natten. Mamma våknet en natt av at han var inne i oppkjørselen vår, og banket på vinduet for å få ham bort. Litt senere kom han tilbake igjen. Da var mamma våken, og banket på vinduet og skremte ham bort nok en gang. Han tok aldri noe med seg, han bare flyttet på ting inne i carporten. Etter det, satte vi inn sykler og stiger inn i garasjen, men siden har vi ikke sett noe mer til ham. - Ikke som vi har lagt merke til i alle fall. Syklene våre kan ikke stå i garasjen hele tiden, de blir tross alt brukt en god del, så da mannen ikke kom tilbake på et par uker, satte vi syklene ut i carporten igjen.

I dag morges sto jeg opp relativt tidlig, rundt halv seks, og rett etter klokken seks syklet jeg ned til Arena. I carporten sto det bare tre sykler, men jeg tenkte ikke noe særlig over det. Sykkelen som var borte, pappa sin, kunne like godt stå i garasjen eller være på service, så jeg sa ikke ifra til noen. Litt lenger borte i veien, i en av naboenes innkjørsel, lå det en plastikkpose. Jeg tenkte at det var litt rart, men siden jeg hadde litt dårlig tid, stoppet jeg ikke for å sjekke, eller kaste den.

Etter treninga tok jeg toget til skolen, og på veien fikk jeg melding av mamma. Hun lurte på om pappa sin sykkel hadde stått i carporten da jeg dro på trening. Det hadde den jo ikke, så hun dro ut for å undersøke litt. Vi har singel i innkjørselen, og fra carporten og opp til veien var det noen dype sykkelspor. Syklene våre er alltid låste, og det så rett og slett ut som om noen hadde slept sykkelen - med låst bakhjul - ut av carporten i løpet av natta. At folk tør, altså! Samtidig er det litt overraskende at ingen av oss våknet, spesielt siden carporten er rett utenfor soveromsvinduet til mamma og pappa.


Nå er ikke sykkelen til pappa i den beste standen selv om den er relativt ny. Bremsene lager nemlig en helt forferdelig lyd (det høres rett og slett ut som et halvt 17. mai-tog som er ute og marsjerer når han er ute og sykler). Merkelig - og litt spooky - nok, hørte mamma og pappa en slik lyd i går kveld. Mamma kommenterte da: "Hør, der er det noen som har tatt sykkelen din". Sykkelen var selvsagt ikke stjålet da, pappa gikk ut og sjekka i går kveld, men da jeg dro på morgentrening i dag morgen, var den altså borte.

Senere på formiddagen fikk vi vite at nabogutten Jesper sin sykkel også var borte. Den ble heldigvis funnet, ved et av husene lengre borte i gaten.

Det viste seg at det var noe rart med plastikkposen i innkjørselen til naboen også. Den var revnet i bunnen, og ved siden av den lå det en knust souvenir-tallerken med et fotografi på. 


Det er litt ekkelt å tenke på at det går noen rundt i hagene våre om natten, spesielt siden noe faktisk nå har blitt stjålet. Forhåpentligvis blir sykkelen, og selvsagt tyven (noe som kanskje er litt mindre sannsynlig), funnet, uten at noe mer forsvinner. Tyveriet er ihvertfall anmeldt til politiet, og nå kommer vi til å kjøpe sykkelstativ som vi skal låse syklene fast til. 

Jeg håper virkelig at de som er i området nattestid ikke kommer tilbake, for det er litt ubehagelig å sykle til morgentrening så tidlig om morgenen, når jeg vet at jeg kan risikere å møte på noen i innkjørselen vår...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar