søndag 16. august 2015

Stavanger Swimrun 2015

Basert på alt for høy selvtillit og svømmeprestasjoner fra 8. klasse, meldte jeg meg tidligere på en konkurranse på Cecilie (fra The Beast) sin blogg, Sprekfisene. I konkurransen kunne en vinne billetter til Stavanger Open Water/Stavanger Swimrun. Ja, under ei uke før arrangementet, fant jeg ut at jeg ville delta. Jeg vant utrolig nok billettene, og var skikkelig klar for å svømme 1000m i Stokkavannet.

Stavanger Open Water er et "svømmeløp" i Stokkavannet, som i år ble arrangert for 5. gang. Det er forskjellige distanser, alt i fra 250 meter til 5000 meter, og det er barne-, ungdoms-, junior-, elite- og mosjonsklasser. I år ble også en ny utfordring introdusert; Stavanger Swimrun. I tillegg til å svømme, løper en også en etappe på enten 5 km eller 8 km.

Jeg vant billetter til meg og Thale, men da hun ikke kunne likevel, fikk jeg med meg kusinen hennes, Heidi, i stedet. Faktisk skal Heidi og jeg gå i samme klasse på videregående, og siden jeg aldri har møtt henne før, så vi ble kjent samtidig som vi deltok i Stavanger Swimrun.

Litt stor våtdrakt, sa du???

Siste frist for registrering var klokken tolv i formiddag, og på vei mot speidermarka, hvor arrangementet tok sted, plukket vi opp Heidi. Vi kom i god tid, fikk registrert oss og utdelt startnummer, badehette og regler over en time før første distanse startet.


I mellomtiden gikk vi løypen vi skulle løpe, og hjalp arrangørene å bære et par bord. Tiden gikk veldig fort, og plutselig var klokka halv tre, og vi måtte hoppe uti vannet.



Temperaturen i Stokkavannet ble tidligere i uken målt til rett under 20 grader, og det var mye varmere enn jeg forventet. Svømmingen, derimot, var mye tyngre enn det jeg forventet. Det var tungt, jeg fikk vann overalt, jeg svømte sent og det var så veldig, veldig langt.


Jeg klarte imidlertid å fullføre de 1000 meterne med svømming. Da jeg klatret opp på bryggen igjen, var jeg skikkelig sliten og svimmel, men jeg fikk bare tid til å flekke av våtdrakten og ta på meg joggesko og treningstopp. Så var det på'n igjen. 5 km løping to go.



Siden jeg allerede var sliten, var løpinga mye tyngre enn vanlig. Jeg vil si jeg har ganske grei kondis, men her pustet og peste jeg etter de første 50 meterne. Jeg klarte likevel å fullføre, til tross for brekningspauser rett før slutt. 



Heidi og jeg løp over målstreken rundt halv fire, og fullførte dermed på rett over en time. Jeg er utrolig fornøyd med innsatsen min, ikke bare fullførte jeg, men jeg kom også lengre ut av komfortsonen enn jeg har vært før. Selv om jeg på langt nær var en av de beste, kan jeg skylde på at jeg ikke har svømt skikkelig siden svømmingen i 8. klasse og omtrent alle andre i løpet var aktive svømmere eller triathlon-utøvere!


Akkurat nå er jeg fullstendig utmattet og helt gåen etter Swimrun-konkurransen. Jeg må likevel innrømme at jeg er mer motivert enn noen gang, og satser på å trene meg opp og gjøre det enda bedre neste år!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar