mandag 13. oktober 2014

A sad story

Fredag før høstferien var jeg på morgentrening, og som vanlig syklet jeg ned. På meg hadde jeg min ganske gamle og ganske ødelagte sykkelhjelm. Hjelmen har jeg hatt en god stund, og det begynte å syntes. Skjermen var delvis brukket av og isoporen og plastikken hadde begynt å skilles. Likevel var hjelmen å finne på hodet mitt, jeg er nemlig en av de som alltid bruker hjelm, - og prøver å engasjere andre til å gjøre det samme. Som læreren min alltid sier, de som bruker hjelm, er de som har noe å beskytte.



Etter skoledagen måtte jeg kjappe meg hjem, slik at vi kunne komme oss sørover før ettermiddagsrushet. Da jeg kom ut av skolen, oppdaget jeg noe trist. Hjelmen min var borte. Den var borte.

Jeg trodde først at den bare var tatt av vinden, men det hadde ikke vært noe særlig med vind, og dessuten var sykkelen - og hjelmen -, innestengt blant resten av skolens sykler. Altså må den ha kommet seg ut med hjelp. *sukk*. Hvem i all verden kan ha sett syn på den? Det må da ha vært nok av andre, mer tiltrekkende hjelmer å forsyne seg av…?


Etter ferien var heller ikke hjelmen å se, og i dag da jeg skulle på trening måtte jeg finne meg en ny hjelm. Heldigvis har mor nettopp fått seg en ny, så hennes gamle var ledig, og jeg fikk lov til å ta den. Dermed er jeg klar for aktivitetsdag på torsdag, med et helt (for meg) nytt accecorize! :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar