mandag 30. november 2020

What I read: November

Enda en måned er over, og 2020 nærmer seg slutten. Året har gått utrolig fort, ukene har føket forbi, og jeg føler høsten har vart i omtrent én uke. Det ser ut som om 2020 blir et bra leseår - et av mine beste de siste årene - og jeg har til nå i år lest 81 bøker og bladd om 28,374 sider. Nå har jeg også hatt mye tid til å lese, med tre måneders permittering og syv ukers praksis, men jeg er fremdeles utrolig takknemlig for at jeg i det hele tatt har funnet lesegleden igjen, og har kommet tilbake i vanen å plukke opp en bok til fordel for telefonen. 


Til tross for at praksisperioden er ferdig og eksamensperioden nærmer seg litt for fort, ble november, som desember, en god lesemåned. Jeg har lest fjorten gode bøker, og har nytt hvert sekund. Jeg har likt så og si alle bøkene, og jeg tror gjennomsnittratingen har ligget nærmere fem stjerner denne måneden. Jeg har blitt god på å plukke bøker jeg vet jeg kommer til å like, trass i forskjellige sjangere, og har flere ganger sittet med en bok jeg praktisk talt ikke klarer legge fra meg.

Slay av Brittney Morris: Slay er en YA roman med gaming som hovedfokus. Den følger Kiera, som har kodet og produsert sitt eget dataspill, ekslusivt for minoriteter, og tar gjennom videospillet og hennes hverdag opp tema som rasisme, fordommer og feminisme. Jeg kan ikke si at jeg har noe erfaring med dataspill, foruten Sims 2 som jeg for øvrig spilte febrilsk i flere år, så når det kommer til dette aspektet måtte jeg bare se for meg, men for. en. historie! Karakterene er bra og velskrevne, problemstillingene den tar opp er relevante og handlingen er en av de mest unike og minst klisje jeg har lest av YA i år. 4/5 stjerner.

Ninth House av Leigh Bardugo: Det er veldig lenge siden jeg har lest fantasy og magi-bøker, og det merket jeg med denne her. Jeg plukket først og fremst opp denne på grunn av dark academia-aspektet, med hemmelige samfunn på Yale, og forventet faktisk ikke at denne skulle være fantasy i det hele tatt. Av den grunn slet jeg litt med å komme inn i den. Jeg forventet litt mer dark academia og litt mindre magi, for å si det slik, så selv om jeg likte konseptet veldig godt, traff ikke denne helt. Dessuten mislikte jeg hovedpersonen litt, hun virket utakknemlig og litt for tafatt. Jeg likevel plukke opp oppfølgeren når den kommer ut, men da vet jeg heldigvis litt mer hva jeg går til. 4/5 stjerner.


Her Royal Highness av Rachel Hawkins: Denne har nokså lik vibe som Red, White & Royal Blue som jeg leste tidligere i år, med prinsesser, prinser, sladder og sosiale medier, og den er bare kjempesøt. Fortellingen er satt på en ekslusiv privatskole i Skottland, hvor hovedpersonen møter en av Skottlands prinsesser. Veldig klisje, men kjempesøt. Den er veldig lettlest, jeg leste den ut på én kveld, og veldig bra skrevet. Dog synes jeg den kunne vært litt lenger, og slutten ble litt for kort. 4/5 stjerner.

Tante Ulrikkes Vei av Zeshan Shakar: Denne leste jeg et utdrag fra da jeg gikk på videregående, og jeg skal være ærlig og si at jeg hata det. Utdraget ga ikke mersmak, jeg syntes kebabnorsk er vanskelig å leve seg inn i og likte ikke formatet. Når sant skal sies kan det faktum at vi fikk denne på en oppgave også ha spilt en rolle her. Jeg bestemte meg likevel for å gi den en sjanse til, og takk Gud for det! I boken møter vi to ungdommer med minoritetsbakgrunn fra Østkanten i Oslo, som lever to nokså forskjellige liv. Vi følger dem over flere år, og boken er skrevet i dagbokformat, og får bli med på deres oppturer, nedturer, utfordringer og gleder gjennom disse årene. Jeg var helt fanget i fortellingen fra typ side tre. Karakterene er troverdige, formatet fungerte bra og historien er fengende med godt driv. Språket har fin flyt, og skildringene så realistiske og levende at selv jeg som aldri har vært på Østkanten klarte å se det for meg. Det hele var så realistisk at jeg følte det var mer ekte enn fiksjon, og jeg ble virkelig engasjert i karakterenes liv og hendelser. 5/5 stjerner.

Tyler Johnson was here av Jay Coles: Denne er intens, vond og trist, - og like vakker som coveret. Handlingen orienterer seg rundt en politiskyting, og handler i stor grad om politibrutalitet mot svarte i USA. Den er nokså lik The Hate U Give og Dear Martin, og er kjempeaktuell nå i disse dager. Viktig sak, viktig bok, les! 5/5 stjerner.


Black Girl Unlimited av Echo Brown: Enda en av de bøkene jeg synes vi trenger flere av. Den er delvis YA fiction og delvis memoar, med litt fantasy og magi. Den tar opp viktige tema som traumer, rasisme, rusmisbruk, sorg og seksuell trakassering/mishandling, uten at den blir for tung. Romanen er vanskelig å lese tematisk sett, men samtidig veldig inspirerende. Echos historie er fantastisk, og magielementet passer utrolig bra inn. 4/5 stjerner.


Cinder av Marissa Meyer: Enda mer fantasy, her med cyborger og mennesker og utenomjordiske skapninger på jorda. Jeg trodde ikke jeg skulle like denne, så ble veldig positivt overrasket. Den var ikke så klisje som jeg hadde trodd - den er som navnet tilsier inspirert av Askepott/Cinderella, og var ikke eventyr. Cyborger, krig og pandemi er en god kombinasjon, og jeg skal absolutt også låne neste bok i serien. 4/5 stjerner.


Special Topics in Calamity Physics av Marisha Pessl: Denne var en smule forvirrende, men samtidig veldig god. Også denne går under dark academia, med mye akademia og små "hemmelige" grupper. Den minner til en grad om The Secret History med tanke på karakterer og oppbygging, men treffer ikke like bra. Jeg likte kapittelinndelingen veldig godt og overgangen mot mysterie var bra, men jeg tror jeg må lese den igjen for å få med meg alle referansene og hintene som blir nevnt gjennom historien, 5/5 stjerner.


A Good Girl's Guide to Murder av Holly Jackson: Veldig behagelig YA high school mord-og-mysterie-drama. Den følger stilen til Karen McManus' romaner, med samme type oppbygging og utgangspunkt, med mord, high school og drama, og jeg liker det. 5/5 stjerner.


Dear Justyce av Nic Stone: Dette er oppfølgeren til Dear Martin, og er like bra skrevet, like relevant og like viktig og den første i serien. Utgangspunktet her er et helt annet, og vi får følge Quan fra første bok. Han sitter i fengsel for drap på en politimann, og har også før det levd et nokså ulikt liv enn Justyce fra første bok. Romanen er helt fantastisk trist, jeg tørket en tåre etter ti sider, og satt med vondt i hjertet store deler av boken. Synes Stone sier det perfekt "May you take everything you gained from this book and put it toward improving this wild world we live in". 5/5 stjerner.


Gul Bok av Zeshan Shakar: Jeg synes Tante Ulrikkes Vei var bedre enn denne, selv om jeg storkoste meg med den. - Tenk at det er mulig å gjøre byråkrati spennende, liksom. Men, her mislikte jeg at et par av karakterene, Mani og Meena spesielt, og følte Mani ble litt for tafatt og ikke egentlig særlig engasjerende. Jeg liker dessuten ikke "jeg-skal-bli-sjefen-din"-holdningen hans. Den tar opp viktige tema som det var interessant å lese om, men skulle samtidig ønske den til tider gikk litt mer i dybden. 4/5 stjerner.

Tvillingenes Dagbok av Agota Kristof: Denne var gjennomført og bra! Grusom og brutal, men bra. Den minner litt om Kunsten å gråte i kor i den grad at grusomhetene blir presentert likegyldig og hverdagslig, med et veldig flatt og oppramsende språk. Det er veldig spesielt å følge de to tvillingene gjennom all herdingen, og forfatteren får godt frem den rett-frem måten barn forteller om grusomheter på. 5/5 stjerner.


Good Girl, Bad Blood av Holly Jackson: Jeg likte første bok i serien A Good Girl's Guide to Murder så godt at jeg bare måtte begynne på oppfølgeren straks jeg fikk den fra biblioteket. Jeg elsker denne typen romaner, high school drama og mord er en bra kombinasjon, og jeg synes denne var så og si like bra som den første. Pip er en kul karakter med bein i nesa, hun gir ikke opp og står opp for det som er rett, selv i motgang. 5/5 stjerner.



Beviset av Agota Kristof: Oppfølgeren til Tvillingenes Dagbok. Jeg likte ikke denne like godt som første bok, tvillingene har skilt lag og vi følger i hovedsak han som blir igjen. Handlingene flyter like fort som i forrige bok, men i og med at tvillingene har blitt eldre, manglet den det jeg synes gjorde forrige bok så spesiell og fascinerende - det groteske beskrevet gjennom barneøyne. Likevel en bra roman, jeg liker skrivestilen godt, og gleder meg til tredje bok. 3/5 stjerner.

lørdag 31. oktober 2020

What I read: October

Det føles som om månedene bare flyr forbi for tiden. Oktober er slutt, jeg er halvveis i praksis, Starbucks har begynt med juledrinker i stedet for Pumpkin Spice og eksamensinnlevering nærmer seg litt for fort. Oktober har rett og slett bare forsvunnet helt, og det er på tide med et nytt månedssammendrag av bøkene jeg har lest de siste fire ukene.

After you - Jojo Moyes: Dette er andre bok i serien om Louisa fra Me Before You, og - spoiler alert - Will er død. Jeg elsket første bok, og byttet på å gråte og le gjennom hele boken. Denne ga med ikke den samme følelsen i det hele tatt. Jeg elsker Louisa som karakterer, men denne manglet den fantastiske kjemien mellom Lou og Will. Helt ærlig synes jeg den var litt unødvendig, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg allerede har bestilt tredje bok i serien. 3/5 stjerner (hvorav to av de kun er fordi jeg elsker Lou).

Little Fires Everywhere - Celeste Ng: Denne er bra ! Suburb-drama, familiedrama, hemmeligheter og kjærleik, kan en ønske seg mer? Karakterene er kjempebra, historien gjennomført, skrivestilen gripende, og til tross for flere familier og karakterer som blir viklet sammen, er den utrolig oversiktlig. 4/5 stjerner.

The Sun Does Shine: How I found Life and Freedom on Death Row - Anthony Ray Hinton: Dette er en bok jeg skulle ønske var fiction. Den handler om en mann som sitter inne på death row i USA i nesten 30 år, for noe han ikke har gjort. Boken fikk frem så mange følelser i meg, jeg var sint, frustrert, lei meg og skuffet, og tårene rant gjennom hele boken. At sånt kan skje - og skjer - er grusomt. Som med Mammas svik fra september synes jeg det er vanskelig å sette stjerner på en sann historie, rate noens liv liksom, og bare det Hinton gikk gjennom burde fått tusen stjerner. Jeg vil heller si at dette er en bok alle burde lese, selv om det er noe jeg sier om nesten alt, for den gir et så grusomt korrekt bilde i hvordan rasisme påvirker rettssystemet, og hvorfor forandring er så ufattelig viktig. Hinton sier det så evig bra selv: "The good old boys had traded in their white robes for black robes, but it was still a lynching". 

The End of Your Life Book Club - Will Schwalbe: Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg sendte ut min første anbefaling av denne før jeg engang hadde lest ut boken, så bra er den. Denne er trist og vanskelig, og samtidig så optimistisk og fantastisk. Det er en sann historie, forfatteren forteller om morens liv og tiden før hun gikk bort, med minner, fortellinger og bøkene de leste sammen mens hun gikk gjennom kreftbehandling. Portretteringen av moren, familien, livene deres og de dagligdagse øyeblikkene er så ufattelig fantastisk og vakker. Schwalbe skriver utrolig bra, og jeg skulle ønske jeg kunne møtt moren hans, for hun virker som tidenes dame. Jeg har lyst til å lese alle bøkene nevnt i boken, for å så lese den om igjen, for å forstå enda bedre. Denne passet meg skikkelig bra, og det er en så vond og personlig fortelling som deles på den mest fantastiske måte. 5/5 stjerner.

Felix Ever After - Kacen Callender: Jeg prøver å utvide lesehorisonten min litt, og har i de siste søkt etter forfattere jeg vanligvis ikke har lest så mye av (les: mindre hvite menn som pusher femti). En av de bøkene som har kommet opp i dette søket er Felix Ever After. Det er en high school-roman, og er den type bok jeg skulle ønske kom ut for mange år siden. Det er en LGBTQ+-romanse, og handler om det å bli akseptert og akseptere seg selv. Jeg fikk vondt dypt inni hjertet, felte et par (les: tusen) tårer, smilte og lo. Karakterene er fantastiske, ekte og kompliserte, historien er både vond og helt herlig, og det er generelt en skikkelig god roman. Jeg elsker at det har kommet flere bøker som presenterer både LGBTQ+ og fargede karakterer, uten at deres eneste trekk er at de er LGBTQ+/fargede. 5/5 stjerner.


The Goldfinch - Donna Tartt: Jeg elsket en av de andre bøkene til Tartt, The Secret History, den er en av årets favoritter, men dessverre imponerte ikke denne like mye. Fortellingen går over veldig mange år, og jeg kjente jeg ikke klarte knytte meg helt til den, men uansett så skriver Tartt så bra at boken blir bra uansett. 4/5 stjerner.

The Turn of the Key - Ruth Ware: Dette er en psykologisk thriller som åpner med at ei jente som sitter i fengsel skriver brev til en advokat, hvor hun ber han ser på saken hennes. Hun legger frem saken, som har fått mye omtale i media, og påstår at hun ikke har begått drapet. Vi hopper så tilbake til starten, hvor ei ung jente får seg jobb som nanny for fire barn. Lønnen er høy og fordelene overraskende bra, men når hun ankommer hjemmet forandrer ting seg fort. Familien har mistet flere barnepassere den siste perioden, ryktene sier det spøker og mystiske ting begynner å skje rundt henne. Jeg tror dette var en av de beste psykologiske thrillerne jeg har lest, den var bare umulig å legge bort, og var både spennende, mystisk og skummel, og hadde en veldig uventet plot twist. - Akkurat som en psykologisk thriller skal være. 5/5 stjerner.


With the Fire on High - Elizabeth Acevedo: Dette er også en high school-roman, hvor hovedpersonen, Emino, skal begynne å tenke på hvor hun vil videre i livet. Hun har en datter, er ikke sammen med barnefaren, hennes egen mor er død og faren har flyttet fra henne, og hun forsøker å finne ut hva hun skal etter videregående. Hun sjonglerer skole, jobb og privatliv, i tillegg til litt romantikk, og sliter med å få endene til å møtes. Romanen passet meg veldig godt akkurat nå, den var passe lettlest og stemningen fin, og alt i alt en gjennomført og kjekk bok. 5/5 stjerner.

You Should See Me in a Crown - Lea Johnson: Enda en high school-roman som handler fremtidsvalg. Hovedpersonen her, Liz, finner ut at hun ikke får stipendet hun hadde regnet med å få, og står da uten muligheter for å betale for universitetet hun ønsker å gå på (good job, USA). Hvert år får skolens prom queen et stipend, og hun bestemmer seg for å prøve å vinne konkurransen, til tross for at hun ikke egentlig tror hun har mulighet til å vinne. Denne var veldig, veldig klisje, men jeg liker kombinasjonen av utfordringer, lgbtq+, BLM og kjærleik, i tillegg til litt kritikk av USAs vakre universitetsmodell hvor unge mennesker så og si er avhengig av familiens økonomi for å få seg en utdanning. 4/5 stjerner.


Dear Martin - Nic Stone: Månedens siste bok, og hva er vel bedre enn å avslutte måneden med en solid femstjerners? Denne er veldig intens, den handler om det amerikanske politis profilering av fargede, fordommer og rasisme, og tar også opp temaer som toxic masculinity og gangmiljø. Den handler om 17-årige Justyce, som går på en god privatskole dominert av  hvite elever. Han får en brutal reality check når han blir arrestert en kveld i det han skal hjelpe sin fulle ekskjæreste med å komme seg hjem. Etter det begynner han å reflektere over det å være farget i Amerika, selv om han går på en god skole, og skriver dagbok dedikert til Martin Luther King. Han begynner å bli mer obs på hverdagsrasisme, og kommer i konflikt med vennene, samtidig som spenningen i forhold til politiet blir mer anspent. Selv om temaene og handlingen er såpass seriøs, er kjemien og dynamikken mellom karakterene fantastisk og morsom, og det blir en veldig god balanse. Jeg likte Justyce veldig godt, både som karakter og forteller, og tror han er en av mine favorittfortellere, i hvert fall innen BLM-litteratur. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsket Dear Martin, både formatet, karakterene, historien og det viktige utsagnet, og jeg skulle rett og slett ønsket at den var lenger. For å si det slik, jeg har allerede sendt inn forespørsel til Sølvberget om at jeg ønsker at de skal kjøpe inn oppfølgeren, Dear Justyce. 5/5 stjerner

fredag 30. oktober 2020

What I read: September


Et litt forsinket sammendrag av hva jeg leste i september

September ble som jeg forutså en nokså bra lesemåned, og på slutten av måneden hadde jeg lagt til syv bøker på listen over fullførte bøker i år. Jeg har kommet inn i en god leserutine, og leser alltid litt hver kveld, og sidene har rett og slett bare flydd forbi. Bøkene jeg leste i september var imidlertid ikke like bra som de jeg leste i oktober, hvor tre av fire bøker fikk 5/5 stjerner, men noen høydepunkt ble det, selv om jeg jevnt over ikke var like fornøyd med mine egne bokvalg. 

Behind Closed Doors - B.A. Paris: Denne hadde jeg skikkelig store forhåpninger til. Jeg har lest mye om den både i bokgrupper på Facebook og bok-instaer, men for meg nådde den ikke helt frem. Stemningen i boken minner veldig om "Room", som jeg leste tidligere i år, selv om denne var litt bedre. Den handler om paret Jack og Grace, et par med mye penger, pent hus, og generelt et veldig "perfekt" par. De er alltid sammen, og fremstår som avhengige av hverandre, men uten å røpe for mye, kan jeg si at alt gjerne ikke er perfekt innenfor husets fire vegger. Det er en psykologisk thriller, en sjanger jeg liker veldig godt, men jeg synes den ble mer actionfylt i stedet for suspenseful, og at "hele" boken ble avslørt litt vel tidlig. 4/5 stjerner.

Upright Women Wanted - Sara Gailey: Dette er en veldig kort roman, og er i underkant av 200 sider. Det pleier ikke være et problem, men i denne synes jeg rett og slett det var for få sider i forhold til innhold. Det er en dystopisk roman, hvor USA minner om the West, typ cowboy-USA. Jeg var egentlig veldig splitta over hva jeg synes om denne, og synes den var vanskelig å sette seg inn i, når hele handlingen skjedde veldig fort. Kunne godt hatt 200 sider mer, for å si det sånn. Det er en mix mellom dystopi/western/LGBTQ+-romanse, og det synes jeg ble litt for mye, rett og slett. Selv om beast bibliotekarer er love, var ikke denne helt slik jeg så for meg, og falt ikke helt i smak. 3/5 stjerner.

Mammas svik: Datterens gripende historie fra Alvdal-saken og Gjerdrum - Anne-Britt Harsem: Mammas Svik er en ekte historie fra virkeligheten, og er basert på barnevernssakene fra Alvdal og Gjerdrum for et par år tilbake. Jeg fikk den anbefalt av ei venninne som studerer barnevern, ettersom den i selve historien er nokså lik Darling Rose Gold, som jeg likte veldig godt (den er for øvrig ikke en sann historie, så vidt jeg vet). Boken er hjerteskjærende og vond, men samtidig så utrolig viktig. Den er ikke noe litterært mesterverk skrivemessig, og det føles egentlig nokså feil å gi stjerner på denne, siden det er ren dokumentasjon av overgrep både av familie og barnevern. Kan jeg ikke bare si det slik - les denne!


The Bees - Laline Paull: Som tittelen sier,  handler denne om bier. Jeg fant denne på en liste over dystopiske bøker, og av en eller annen grunn fikk jeg på en måte ikke inn at den kom til å handle om bier. Good job, Marlene. Jeg ventet hele tiden på menneskene, og det tok lang tid før jeg faktisk innså "denne bien er faktisk hovedkarakteren". Siden jeg ikke forventet det, tok det tid før jeg kom inn i boken, og mulig jeg hadde likt den bedre dersom det var samme fortelling bare med mennesker i stedet for bier? Historien var veldig, veldig bra, men jeg synes det var vanskelig å forholde seg til situasjonen, ettersom det, igjen, var en bie som fortalte. Så skal du lese denne, husk at bier er i fokus! 4/5 stjerner.

Feed - MT Anderson: Wow, denne var bra! Denne hoppet rett opp på min topp-bøker-2020 (og muligens topp-bøker-generelt)-liste, og jeg var helt mindblown etterpå. Det er et av de mest realistiske fremtidsdystopiene jeg har lest, og jeg elsket både konseptet, historien, karakterene og settingen. Den er en kritikk av bedriftenes makt i samfunnet, informasjonsteknologi og forbrukersamfunnet, og ble utrolig nok utgitt i 2002. Den føltes veldig mye nyere, og jeg var egentlig sikker på at den var skrevet i de siste to-tre årene, for mye av det som beskrives i boken føles som en realitet i dag, med personlige ads og reklame. Det eneste negative jeg har å kommentere på at dialogen til tider er litt for voksen-som-prøver-å-skrive-ungdomsspråk-preget, men det kan jo for all del også være at ungdom snakket slik på tidlig 2000-tall. 5/5 stjerner.

Carrie - Stephen King: Denne kjenner kanskje de fleste til, en klassisk King-roman. Jeg leste denne for første gang for mange år siden, på norsk, og siden jeg er på en King-ting nå, leste jeg den om igjen. Jeg synes det er en av hans bedre, og generelt bare elsker denne. 5/5 stjerner.

Station eleven - Emily St. John Mandel: Jeg leste mye dystopi i september. Denne er veldig aktuell i forhold til perioden vi er i nå, #Rona, og handler om en epidemi som utsletter store deler av befolkningen. Jeg synes det hørtes spennende ut, og trodde jeg skulle likte denne mye mer enn det jeg gjorde. Den var vanskelig å komme inn i og en vanskelig historie å følge, siden den hopper litt frem og tilbake, og inkluderer veldig mange karakterer. Den var heller ikke så ubehagelig som jeg skulle ønske den var, så dersom noen har lyst på en litt mer lighthearted lesing som enda er Korona-relevant, er dette et godt valg. 3/5 stjerner.

mandag 7. september 2020

What I read: August

I fjor hadde jeg litteraturemner på universitetet både høst- og vårsemesteret, noe som både "tvang" og inspirerte meg til å lese flere bøker. Jeg fant glede i å lese ikke bare pensum, men også lese for kos, og gjennom lockdown slukte jeg ned bøker fortere enn kaffe. Dette semesteret har jeg derimot ingen litteraturfag, og pensum er stort sett fagstoff. Likevel har jeg fortsett å lese litteratur for gøy, og har til nå i år lest 54 bøker. August var imidlertid en litt rolig lesemåned, og jeg fullførte måneden med fire bøker utlest og levert tilbake til biblioteket. August var med andre ord ikke den måneden jeg leste flest bøker, men til gjengjeld var alle bøkene jeg leste utrolig gode.

The Hate U Give - Angie Thomas: Denne boken har vært på min leseliste i flere år, og jeg er så langt bak at boken allerede er blitt filmatisert. Det sentrale i boken er en politiskyting i USA som fort blir omtalt i mediene, og hvordan det påvirker hovedpersonens liv. Den tar opp ulikheten mellom "svarte" og "hvite" områder og miljøer i samme by, og hvor vanskelig det kan være å være en del av begge, i portretterer rasismen som er skjult i daglig språk og oppførsel, i tillegg til raseprofileringen i det amerikanske politiet. Den er inspirert av Black Lives Matter-bevegelsen, og er bare helt fantastisk. Den er velskreven og med viktig tematikk, samtidig som den er superrelevant. Dette er en bok jeg synes burde være pensum på flere skoler. 5/5 stjerner.

The Silent Patient - Alex Michaelides: Dette er en medisinsk psykologisk thriller som handler om en terapaut som drømmer om å behandle pasienten Alicia Berenson, innlagt etter drapet på sin mann. Hun har ikke sagt et eneste ord siden hun ble pågrepet, og terapauten ønsker å få henne til å snakke, og samtidig finne ut hvorfor hun plutselig drepte mannen, når de utad virket lykkelige sammen. Jeg synes dette var en fantastisk historie, jeg ble helt hektet, og det eneste negative jeg har å si er at jeg litt for tidlig hadde en mistanke om hvordan historien kom til å ende, - og jeg hadde rett. 3/5 stjerner.


Red White and Royal Blue - Casey McQuiston: Dette er en romantisk fortelling som handler om kronprinsen i England og førstesønnen i USA. Den er skjønn, morsom, frustrerende og relaterbar, med utfordringer som politikk og privatliv, og familie, kjærlighet og fordommer. Jeg har egentlig ikke andre kommentarer enn at jeg elsket den, og at denne må leses. 5/5 stjerner.

The Long Walk - Stephen King: Altså, Stephen King. Trenger jeg si mer? Fortellerevnen hans er helt utrolig, og det merkes spesielt i denne romanen. Den foregår i et dystopisk samfunn hvor 100 gutter konkurrer om å vinne en pris; alt en vil ha for resten av livet. Konkurransen er å gå, 4 miles i timen, til det bare er én igjen, og med det menes det ikke bare en igjen som går. De som stopper å gå, eller senker tempoet, får nemlig opp til tre advarsler, før de blir drept. Hele boken handler om guttene som går, og faller, en etter en. Den er kjempespennende, og jeg klarte ikke legge den fra meg. 5/5 stjerner.


September er allerede en bedre lesemåned, og jeg er allerede i gang på månedens femte bok. Etter min mening er høsten den beste tiden å lese på, når det er mørkt ute og regner slår ned, - her i Stavanger er det i hvert fall regn så langt vær-appen min kan se - med en kopp kakao og en katt ved siden av. ♥

fredag 1. mai 2020

2020: Favourite books

Det er ikke bare løping jeg har brukt mye tid på i disse Korona-tider, jeg har også pløyd gjennom bok etter bok. Jeg begynte å lese skikkelig igjen i fjor sommer, før jeg tok britisk litteratur på universitetet, og leste mer enn 45 bøker, hvor jeg tror 80% var fra juni til desember. I år tar jeg faget amerikansk litteratur, hvor det er litt mindre romaner, og likevel har jeg lest 34 bøker sålangt.

Det er nok mange som leser mer for øyeblikket, og nå som bibliotekene begynner å åpne igjen, tenkte jeg jeg kunne lage en liten liste over de bøkene som har gitt meg mest glede så langt i år! Det er en fin miks mellom romantikk, litt krim, high school mysterier og klassikere, og alle bøkene på listen har fått 5/5 stjerner av meg.


And then there were none av Agatha Christie: Denne har jeg hatt lyst til å lese siden jeg så filmen som påskekrim for et par år tilbake. Den handler om ti fremmede som alle blir tilkalt til en privat øy i England, hvor det eneste de har til felles er at alle har en fortid de ikke ønsker at skal bli kjent. De dør en etter en, i samme stil som en barneregle. En spennende krimroman hvor du ikke løser gåten før du får svaret!

 Things fall apart av Chinua Achebe: Denne er satt i Nigeria før kolonitiden og opp mot europeernes ankomst. Du følger livet til en lokal mann, hvor du først får beskrevet familiehistorien og kulturen til stammen hans, og senere britene og kristne misjonærers innflytelse på familien og samfunnet. Den er nokså ubehagelig, og jeg fikk vondt i hjertet av det siste kapitlet.

One of us is Lying av Karen McManus: Denne har vært på to-read listen min siden den kom ut i 2017, og jeg fikk endelig ræva i gir en måned etter oppfølgeren kom ut. Den handler om fem high school-elever som har gjensitting sammen, hvor bare fire kommer ut i live. Det er typisk high school drama blandet med mord og mysterie, og den er helt rå! Plottet er bra, karakterene velskrevne og mysteriet gjennomført.

One of Us Is Lying - Listening Books - OverDrive

Purple Hibiscus av Chimamanda Adichie: Dette er den andre boken jeg har lest av Adichie, og siden jeg elsket den første, Americanah, hadde jeg forhåpninger til denne også. Den er, som Things fall apart satt i Nigeria, og handler både om borgerkrigen i landet og om turbulente familieforhold. Denne er virkelig verdt å plukke opp!

You av Caroline Kepnes: Dette er boken bak sesong 1 av Netflix-serien med samme navn, og jeg kan med hånden på hjertet si at den er like bra, om ikke bedre, enn serien. I frykt av å røpe for mye, vil jeg ikke si annet enn: vær forsiktig med hva du legger ut på sosiale medier.

Gerald's Game av Stephen King: Jeg har alltid trodd at jeg har litt guts når det kommer til skrekkfilmer, men denne filmen måtte jeg skru av etter 20 minutter. Jeg fikk anbefalt å prøve boken av ei venninne, ei som åpenbart har mer guts enn meg, og jeg bestemte meg for å gi den et forsøk. Boken er imidlertid minst like uggen som filmen, og jeg fikk frysninger. Heldigvis klarer jeg sånt litt bedre i bøker enn filmer, men denne må du ha litt mot for å lese. King skriver bra, og boken er creepy og realistisk med gode karakterer. Kort sagt handler det om et kjærestepar som prøver å spice opp sexlivet med håndjern, noe som ikke ender helt som de hadde tenkt.

The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald: Dette er en av bøkene vi har lest i amerikansk litteratur dette semesteret. Jeg leste den en gang tilbake i 2014, og var ikke så imponert, men nå, seks år senere, elsket jeg den. Den handler om livet i New York i the roaring twenties, og om Jay Gatsby som prøver å vinne tilbake sommerflørten sin gjennom storslåtte fester. Den handler om korrupsjon, kjærleik og den amerikanske drømmen, og jeg digger den.

The Secret History av Donna Tartt: Også denne fikk jeg anbefalt av en venninne, som ikke hadde ord til å beskrive hvor bra den var. Den handler om en gjeng som studerer gresk på et universitet i Vermont, og kan beskrives som dark academia. Den er en skikkelig pageturner, med et helt sykt plot og utrolig gode karakterer. Denne er det vanskelig å legge bort!

Review: The Secret History - Donna Tartt - The Literary Edit

You know me well av Nina LaCour og David Levithan: Dette er en kort roman om vennskap og kjærlighet, og utforsker to karakterers liv gjennom Pride-uken i San Francisco. Den er koselig, lettlest, og veldig fin.

100 min Challenge

I dag er andre Runner's World Challenge fullført, og også mitt første virtuelle løp. I tillegg til de månedlige Mil etter mil-utfordringene har nemlig Runner's World også virtuelle løp i hele 2020. Jeg kastet meg på mitt første i dag, en 100 minutters utfordring. Utfordring går ut på å løpe så langt en klarer på 100 minutter, enkelt og greit.


Vi er på hytten akkurat nå, så mamma og jeg bestemte oss for å løpe fra hytten og mot Lyngdal. Det er en løype med flere lange bakker, både oppover og nedover, og jeg har brukt den mye i trening mot halvmaraton. I dag begynte vi rolig, med litt intervaller, og gikk opp bakkene. Etter første timen løp jeg fra mamma, da jeg kjente at jeg klarte å løpe resten uten pauser. Jeg kom meg nesten ned til Lyngdal, og da klokken pep etter 100 minutter var jeg midt i bakken ned mot Rosfjord. Da viste klokken 14,14 kilometer, noe jeg er nokså fornøyd med, siden vi tok det rolig første timen.


Med utfordring #2 fullført, betyr det at jeg har sanket to medaljer så lang i 2020, og flere skal det bli. Med terminlisten publisert har jeg lagt meg litt tanker om hvilke andre virtuelle løp jeg vil være med på, og så langt har jeg bestemt meg for Mil etter mil hver måned, Sommermaraton 21. juni (her vil jeg løpe halvmaraton, men det er også mulig å velge 10 km og maraton), 100 minutter 2. august, Din favoritt 6. september (jeg går for halvmaraton, men en kan også velge 5 km, 10 km, og maraton), 100 minutter 1. november, Vintermaraton 15. november (her velger jeg maraton dersom Yorkshire blir avlyst, men en kan også velge halvmaraton), Adventsløpet 6. desember (10 km, kan også velge 5 km) og Nyttårsløpet 31. desember (maraton på meg, kan også velge halvmaraton).

Det er de løpene jeg har lagt inn i kalenderen til nå, og fullfører jeg vil jeg klare begge årsmålene mine, både mitt tiende halvmaraton og mitt første helmaraton! - Og så vil jeg i tillegg sanke medaljer!

Jeg, som de fleste andre, håper selvfølgelig at situasjonen i verden skal forbedre seg, og at vi skal få muligheten til et par til "skikkelige" løp i 2020, men dersom det ikke skulle skje, har jeg ingen unnskyldning for å få et dårlig løpsår. 

Mil etter mil april

2020 skulle være mitt løpeår. Jeg skulle fullføre mitt tiende halvmaraton, - gjerne perse samtidig, og jeg skulle løpe mitt første maraton i Yorkshire. Slik ser det ikke akkurat ut som om det blir. I disse tider er de fleste av vårens, sommerens og sensommerens løp avlyst, og jeg tror ikke jeg skal satse på at det blir noen 42,2 km på meg i England i november, men mindre situasjonen mirakuløst blir bedre på et par uker.

Jeg ble permittert fra jobb i midten av mars, og har vært permittert fra Arena siden. Siden jeg har hatt lite annet enn skole å bruke tiden min på, begynte jeg i mars å løpe en del ute. Jeg har trent mot maratonet en stund nå, men jeg er "redd" for kulde og har stort sett holdt meg på tredemøllen på Arena. Da Arena stengte måtte jeg finne en annen måte å holde beina igang og sakte men sikkert øke de ukentlige kilometerne. Jeg synes det er skummelt, og ikke minst kjedelig, å springe utendørs alene. Tredemølle alene er helt toppers, ute går bare ikke. Derfor har jeg "tvunget" med meg halve familien ut på tur, både Morthen, pappa, "sviger-hundene" mine, i tillegg til 2-3 ukentlige turer med en kollega. Det har hjulpet veldig med motivasjonen, og etter noen uker med kun utetrening, begynner løpsformen å komme seg.


Jeg er veldig glad i utfordringer og løp (rettelse: jeg er glad i medaljer), og da løp etter løp både her i Rogaland og i resten av verden ble avlyst, mistet jeg litt motivasjonen. Jeg har enda håp om 3-Sjøersløpet og Yorkshire Marathon, men da vil jeg bare klare ett av mine to årsmål. Det har Runners World funnet en løsning på. De arrangerer virtuelle løp og månedlige utfordringer hele 2020, og jeg har allerede vært med på to av dem. Jeg ble tipset av en løpskompis om å hive meg på Mil etter Mil-utfordringen deres, siden han trengte noen å konkurrere mot. Utfordringen gikk ut på å sanke mil i løpet av hele april, og en kunne velge mellom totaldistanser på 42, 150 og 300 km. Jeg meldte meg på 150 km, altså rundt 30 km i uken i fem uker, og til tross for en lat påske, kom jeg i mål onsdag 29. april, med 150,2 kilometer.


Utfordring nummer to ble gjennomført i dag, 1. mai, og etter et par kilometer der ligger jeg godt an for Mil etter mil mai-utfordringen. Denne måneden kan en velge mellom 42, 100, 150 og 300 km, og jeg har også denne måneden mål om å løpe 150 km, enten det blir inne på tredemølle eller utendørs.

De virtuelle løpene har også medaljer, de koster 175 kr å være med på, og så får en medalje ved fullført utfordring/løp. Medaljene skal sendes ut rett etter månedsskifte, så jeg krysser fingrene for at det kommer en medalje til meg i posten i neste uke.

lørdag 28. mars 2020

My favourite places in London

Opp gjennom årene har jeg funnet flere favorittplasser i London, både med tanke på shopping, mat og drinker. Jeg hadde tenkt å skrive litt om plassene vi var på før jul sammen med forrige innlegg, men da jeg innså hvor langt det innlegget kom til å bli, bestemte jeg meg for å heller lage et innlegg med mine all-time favoritter i kategorien mat.

Breakfast
For frokost er det to plasser jeg foretrekker å gå, hvis jeg skal ha "tradisjonell" frokostmat. Først og fremst er det Coppa Club Igloos ved Tower Bridge, som jeg også skrev om i forrige innlegg. Her sitter du i små, gjennomsiktige iglooer, med tepper, puter og rolig musikk rundt deg. Stemningen er fantastisk, og maten enda bedre. Avokadotoasten er kjempegod, kakaoen kan konkurrere med de fleste andre jeg har prøvd, og de serverer også skikkelig english breakfast med egg, bønner i tomatsaus og bacon.
Her må du bestille bord på forhånd.





Frokostplass nummer to er enkelt og greit Pret. Pret finnes på typ hvert et hjørne i London, og tilbyr enkel og relativt sunn mat. Jeg må alltid ha peking duck-wrapsene deres, sammen med en smoothie. De har også bakverk og kaffebar, og lager alt samme dag. Her kan du også få vanlig mat som havregrøt og sandwich, uten at det koster særlig mye.


Brunch/tea
Det finnes mange koselige plasser for brunch og tea, og jeg har langt ifra besøkt alle på min egen liste enda, så disse er bare de plassene jeg har besøkt og likt til nå.

Avobar ligger i Covent Garden, og vi hadde brunch her siste dagen i London. Det er en kafè hvor så og si alle rettene er med avokado, og er absolutt verdt et besøk - hvis du liker avokado. Her hadde jeg en deconstructed avo toast med poached egg, og en smoothie.



El&N er en kjede med, vel, rosa kaféer som du finner flere plasser i sentrum. Vi besøkte fire av kaféene, og selv om de er veldig instavennlige, er det vanskelig å få plass på de beste stedene. Det er også nokså dyrt, men maten er samtidig veldig god - og veldig rosa.







Saint Aymes er en annen rosa kafé, og det ble min klare favoritt. De har to lokasjoner i London, en for afternoon tea og en for brunch, og begge er like instaworthy. De er rosa med blomster, og gir en veldig prinsessefølelse. Du får den samme prinsessefølelse av maten, som er dekorert med godteri, gull og karamellpopcorn. Ikke like mye mat som det er godteri, men en helt spesiell plass som ga mersmak. Tehuset var ikke åpent da vi var der, så vi var på kaféen i House of Fraser. Ser du blomster, er du på rett sted!






Sketch var den siste rosa kaféen vi var innom, og den jeg hadde gledet meg mest til. Siden det var jul betalte vi £85 pund per pers for afternoon tea, som er rundt dobbel pris av det jeg har betalt for afternoon tea andre plasser. Terommet var helt fantastisk, med rosa velvetstoler og kul kunst på veggene, og jeg følte meg veldig underdressed i en fin genser og jeans. Maten var ganske god, helt standard afternoon tea, og det eneste som egentlig var spesielt, med unntak fra selve rommet, var kaviaren vi fikk og kaviarmannen som serverte den. - Dessuten ble vi plutselig charged 100 kroner for ei flaske vann. Prisen står ikke på menyen, men vær forberedt på at alt du bestiller av "ekstra" ting er nokså dyrt, og at på toppen av de "forhåndsavtalte" £85, så kommer service charge.
Her må du bestille bord på forhånd.




Dinner
Jeg skal innrømme at jeg er såpass vanemenneske at jeg besøker flere av de samme restaurantene hver gang jeg er i London. Jeg er nødt til å dra innom Golden Dragon for å spise peking duck i pannekaker. Vi spiser alltid det, sammen med frityrstekt sjøgress, på Golden Dragon i Chinatown. Du får mye mat for pengene, og det pleier faktisk å være en av de billigste restaurantene vi er innom!

Jeg er veldig glad i asiatisk mat, og prøver som regel også å få en middag  eller lunsj på Busaba Eathai. De har flere restauranter rundt om i London, og jeg elsker atmosfæren. De har store bord, så er det mye folk kan du bli plassert på bord med fremmede. Første gang jeg var der var da mamma og jeg var i London uten pappa og Sindre for første gang, og da fikk jeg faktisk røkelsespinner av dem som jobbet der, etter at jeg hadde vært veldig fascinert over pinnene.

Burger er min to-go lunsj, så det var ikke rart vi endte opp på en diner første kvelden i London. Big Mo's Diner er en klassisk amerikansk diner - i London - med god milkshake og burger, og verdt å besøke dersom du er i Aldgate. Er du derimot i sentrum, ville jeg anbefalt Byron Burgers. Burgerne er gode, og du får milkshake servert i svære, nedfrossede metallbøtter.




Drinks
Jeg har ikke vært i London kjempemange ganger siden jeg ble 18, men på de gangene har jeg funnet det jeg tror må være Londons kuleste barer. 

Tonight Josephine oppdaget Juliane og jeg da vi bodde på Hamptons by Hilton Waterloo. Baren, som er dekorert med rosa neonlys, ligger like ved Waterloo tube station, og ut i fra ryktene slipper de ikke inn menn som kommer alene. Hele atmosfæren er veldig "jentevors", men typiske jentemusikk, drinker, og rosa overalt, og jeg digger det.







The Cauldron er en Harry Potter/magi drink experience litt utenfor sentrum. Her bestiller du en pakke i forkant, som du betaler for, og fra du kommer inn i bygget er det som om du er i en helt annen verden. Du blir guided av skuespillere utkledd som ulike skapninger, lager drinker ved å hekse noen til helvete, får drinker fra munnen på dyreskulpturer og bruker flammer og røyk til å lage drinkene dine. Helt sinnsykt kult, og gjett om jeg skal hit igjen!
Her må du forhåndsbestille.