fredag 1. mai 2020

2020: Favourite books

Det er ikke bare løping jeg har brukt mye tid på i disse Korona-tider, jeg har også pløyd gjennom bok etter bok. Jeg begynte å lese skikkelig igjen i fjor sommer, før jeg tok britisk litteratur på universitetet, og leste mer enn 45 bøker, hvor jeg tror 80% var fra juni til desember. I år tar jeg faget amerikansk litteratur, hvor det er litt mindre romaner, og likevel har jeg lest 34 bøker sålangt.

Det er nok mange som leser mer for øyeblikket, og nå som bibliotekene begynner å åpne igjen, tenkte jeg jeg kunne lage en liten liste over de bøkene som har gitt meg mest glede så langt i år! Det er en fin miks mellom romantikk, litt krim, high school mysterier og klassikere, og alle bøkene på listen har fått 5/5 stjerner av meg.


And then there were none av Agatha Christie: Denne har jeg hatt lyst til å lese siden jeg så filmen som påskekrim for et par år tilbake. Den handler om ti fremmede som alle blir tilkalt til en privat øy i England, hvor det eneste de har til felles er at alle har en fortid de ikke ønsker at skal bli kjent. De dør en etter en, i samme stil som en barneregle. En spennende krimroman hvor du ikke løser gåten før du får svaret!

 Things fall apart av Chinua Achebe: Denne er satt i Nigeria før kolonitiden og opp mot europeernes ankomst. Du følger livet til en lokal mann, hvor du først får beskrevet familiehistorien og kulturen til stammen hans, og senere britene og kristne misjonærers innflytelse på familien og samfunnet. Den er nokså ubehagelig, og jeg fikk vondt i hjertet av det siste kapitlet.

One of us is Lying av Karen McManus: Denne har vært på to-read listen min siden den kom ut i 2017, og jeg fikk endelig ræva i gir en måned etter oppfølgeren kom ut. Den handler om fem high school-elever som har gjensitting sammen, hvor bare fire kommer ut i live. Det er typisk high school drama blandet med mord og mysterie, og den er helt rå! Plottet er bra, karakterene velskrevne og mysteriet gjennomført.

One of Us Is Lying - Listening Books - OverDrive

Purple Hibiscus av Chimamanda Adichie: Dette er den andre boken jeg har lest av Adichie, og siden jeg elsket den første, Americanah, hadde jeg forhåpninger til denne også. Den er, som Things fall apart satt i Nigeria, og handler både om borgerkrigen i landet og om turbulente familieforhold. Denne er virkelig verdt å plukke opp!

You av Caroline Kepnes: Dette er boken bak sesong 1 av Netflix-serien med samme navn, og jeg kan med hånden på hjertet si at den er like bra, om ikke bedre, enn serien. I frykt av å røpe for mye, vil jeg ikke si annet enn: vær forsiktig med hva du legger ut på sosiale medier.

Gerald's Game av Stephen King: Jeg har alltid trodd at jeg har litt guts når det kommer til skrekkfilmer, men denne filmen måtte jeg skru av etter 20 minutter. Jeg fikk anbefalt å prøve boken av ei venninne, ei som åpenbart har mer guts enn meg, og jeg bestemte meg for å gi den et forsøk. Boken er imidlertid minst like uggen som filmen, og jeg fikk frysninger. Heldigvis klarer jeg sånt litt bedre i bøker enn filmer, men denne må du ha litt mot for å lese. King skriver bra, og boken er creepy og realistisk med gode karakterer. Kort sagt handler det om et kjærestepar som prøver å spice opp sexlivet med håndjern, noe som ikke ender helt som de hadde tenkt.

The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald: Dette er en av bøkene vi har lest i amerikansk litteratur dette semesteret. Jeg leste den en gang tilbake i 2014, og var ikke så imponert, men nå, seks år senere, elsket jeg den. Den handler om livet i New York i the roaring twenties, og om Jay Gatsby som prøver å vinne tilbake sommerflørten sin gjennom storslåtte fester. Den handler om korrupsjon, kjærleik og den amerikanske drømmen, og jeg digger den.

The Secret History av Donna Tartt: Også denne fikk jeg anbefalt av en venninne, som ikke hadde ord til å beskrive hvor bra den var. Den handler om en gjeng som studerer gresk på et universitet i Vermont, og kan beskrives som dark academia. Den er en skikkelig pageturner, med et helt sykt plot og utrolig gode karakterer. Denne er det vanskelig å legge bort!

Review: The Secret History - Donna Tartt - The Literary Edit

You know me well av Nina LaCour og David Levithan: Dette er en kort roman om vennskap og kjærlighet, og utforsker to karakterers liv gjennom Pride-uken i San Francisco. Den er koselig, lettlest, og veldig fin.

100 min Challenge

I dag er andre Runner's World Challenge fullført, og også mitt første virtuelle løp. I tillegg til de månedlige Mil etter mil-utfordringene har nemlig Runner's World også virtuelle løp i hele 2020. Jeg kastet meg på mitt første i dag, en 100 minutters utfordring. Utfordring går ut på å løpe så langt en klarer på 100 minutter, enkelt og greit.


Vi er på hytten akkurat nå, så mamma og jeg bestemte oss for å løpe fra hytten og mot Lyngdal. Det er en løype med flere lange bakker, både oppover og nedover, og jeg har brukt den mye i trening mot halvmaraton. I dag begynte vi rolig, med litt intervaller, og gikk opp bakkene. Etter første timen løp jeg fra mamma, da jeg kjente at jeg klarte å løpe resten uten pauser. Jeg kom meg nesten ned til Lyngdal, og da klokken pep etter 100 minutter var jeg midt i bakken ned mot Rosfjord. Da viste klokken 14,14 kilometer, noe jeg er nokså fornøyd med, siden vi tok det rolig første timen.


Med utfordring #2 fullført, betyr det at jeg har sanket to medaljer så lang i 2020, og flere skal det bli. Med terminlisten publisert har jeg lagt meg litt tanker om hvilke andre virtuelle løp jeg vil være med på, og så langt har jeg bestemt meg for Mil etter mil hver måned, Sommermaraton 21. juni (her vil jeg løpe halvmaraton, men det er også mulig å velge 10 km og maraton), 100 minutter 2. august, Din favoritt 6. september (jeg går for halvmaraton, men en kan også velge 5 km, 10 km, og maraton), 100 minutter 1. november, Vintermaraton 15. november (her velger jeg maraton dersom Yorkshire blir avlyst, men en kan også velge halvmaraton), Adventsløpet 6. desember (10 km, kan også velge 5 km) og Nyttårsløpet 31. desember (maraton på meg, kan også velge halvmaraton).

Det er de løpene jeg har lagt inn i kalenderen til nå, og fullfører jeg vil jeg klare begge årsmålene mine, både mitt tiende halvmaraton og mitt første helmaraton! - Og så vil jeg i tillegg sanke medaljer!

Jeg, som de fleste andre, håper selvfølgelig at situasjonen i verden skal forbedre seg, og at vi skal få muligheten til et par til "skikkelige" løp i 2020, men dersom det ikke skulle skje, har jeg ingen unnskyldning for å få et dårlig løpsår. 

Mil etter mil april

2020 skulle være mitt løpeår. Jeg skulle fullføre mitt tiende halvmaraton, - gjerne perse samtidig, og jeg skulle løpe mitt første maraton i Yorkshire. Slik ser det ikke akkurat ut som om det blir. I disse tider er de fleste av vårens, sommerens og sensommerens løp avlyst, og jeg tror ikke jeg skal satse på at det blir noen 42,2 km på meg i England i november, men mindre situasjonen mirakuløst blir bedre på et par uker.

Jeg ble permittert fra jobb i midten av mars, og har vært permittert fra Arena siden. Siden jeg har hatt lite annet enn skole å bruke tiden min på, begynte jeg i mars å løpe en del ute. Jeg har trent mot maratonet en stund nå, men jeg er "redd" for kulde og har stort sett holdt meg på tredemøllen på Arena. Da Arena stengte måtte jeg finne en annen måte å holde beina igang og sakte men sikkert øke de ukentlige kilometerne. Jeg synes det er skummelt, og ikke minst kjedelig, å springe utendørs alene. Tredemølle alene er helt toppers, ute går bare ikke. Derfor har jeg "tvunget" med meg halve familien ut på tur, både Morthen, pappa, "sviger-hundene" mine, i tillegg til 2-3 ukentlige turer med en kollega. Det har hjulpet veldig med motivasjonen, og etter noen uker med kun utetrening, begynner løpsformen å komme seg.


Jeg er veldig glad i utfordringer og løp (rettelse: jeg er glad i medaljer), og da løp etter løp både her i Rogaland og i resten av verden ble avlyst, mistet jeg litt motivasjonen. Jeg har enda håp om 3-Sjøersløpet og Yorkshire Marathon, men da vil jeg bare klare ett av mine to årsmål. Det har Runners World funnet en løsning på. De arrangerer virtuelle løp og månedlige utfordringer hele 2020, og jeg har allerede vært med på to av dem. Jeg ble tipset av en løpskompis om å hive meg på Mil etter Mil-utfordringen deres, siden han trengte noen å konkurrere mot. Utfordringen gikk ut på å sanke mil i løpet av hele april, og en kunne velge mellom totaldistanser på 42, 150 og 300 km. Jeg meldte meg på 150 km, altså rundt 30 km i uken i fem uker, og til tross for en lat påske, kom jeg i mål onsdag 29. april, med 150,2 kilometer.


Utfordring nummer to ble gjennomført i dag, 1. mai, og etter et par kilometer der ligger jeg godt an for Mil etter mil mai-utfordringen. Denne måneden kan en velge mellom 42, 100, 150 og 300 km, og jeg har også denne måneden mål om å løpe 150 km, enten det blir inne på tredemølle eller utendørs.

De virtuelle løpene har også medaljer, de koster 175 kr å være med på, og så får en medalje ved fullført utfordring/løp. Medaljene skal sendes ut rett etter månedsskifte, så jeg krysser fingrene for at det kommer en medalje til meg i posten i neste uke.

lørdag 28. mars 2020

My favourite places in London

Opp gjennom årene har jeg funnet flere favorittplasser i London, både med tanke på shopping, mat og drinker. Jeg hadde tenkt å skrive litt om plassene vi var på før jul sammen med forrige innlegg, men da jeg innså hvor langt det innlegget kom til å bli, bestemte jeg meg for å heller lage et innlegg med mine all-time favoritter i kategorien mat.

Breakfast
For frokost er det to plasser jeg foretrekker å gå, hvis jeg skal ha "tradisjonell" frokostmat. Først og fremst er det Coppa Club Igloos ved Tower Bridge, som jeg også skrev om i forrige innlegg. Her sitter du i små, gjennomsiktige iglooer, med tepper, puter og rolig musikk rundt deg. Stemningen er fantastisk, og maten enda bedre. Avokadotoasten er kjempegod, kakaoen kan konkurrere med de fleste andre jeg har prøvd, og de serverer også skikkelig english breakfast med egg, bønner i tomatsaus og bacon.
Her må du bestille bord på forhånd.





Frokostplass nummer to er enkelt og greit Pret. Pret finnes på typ hvert et hjørne i London, og tilbyr enkel og relativt sunn mat. Jeg må alltid ha peking duck-wrapsene deres, sammen med en smoothie. De har også bakverk og kaffebar, og lager alt samme dag. Her kan du også få vanlig mat som havregrøt og sandwich, uten at det koster særlig mye.


Brunch/tea
Det finnes mange koselige plasser for brunch og tea, og jeg har langt ifra besøkt alle på min egen liste enda, så disse er bare de plassene jeg har besøkt og likt til nå.

Avobar ligger i Covent Garden, og vi hadde brunch her siste dagen i London. Det er en kafè hvor så og si alle rettene er med avokado, og er absolutt verdt et besøk - hvis du liker avokado. Her hadde jeg en deconstructed avo toast med poached egg, og en smoothie.



El&N er en kjede med, vel, rosa kaféer som du finner flere plasser i sentrum. Vi besøkte fire av kaféene, og selv om de er veldig instavennlige, er det vanskelig å få plass på de beste stedene. Det er også nokså dyrt, men maten er samtidig veldig god - og veldig rosa.







Saint Aymes er en annen rosa kafé, og det ble min klare favoritt. De har to lokasjoner i London, en for afternoon tea og en for brunch, og begge er like instaworthy. De er rosa med blomster, og gir en veldig prinsessefølelse. Du får den samme prinsessefølelse av maten, som er dekorert med godteri, gull og karamellpopcorn. Ikke like mye mat som det er godteri, men en helt spesiell plass som ga mersmak. Tehuset var ikke åpent da vi var der, så vi var på kaféen i House of Fraser. Ser du blomster, er du på rett sted!






Sketch var den siste rosa kaféen vi var innom, og den jeg hadde gledet meg mest til. Siden det var jul betalte vi £85 pund per pers for afternoon tea, som er rundt dobbel pris av det jeg har betalt for afternoon tea andre plasser. Terommet var helt fantastisk, med rosa velvetstoler og kul kunst på veggene, og jeg følte meg veldig underdressed i en fin genser og jeans. Maten var ganske god, helt standard afternoon tea, og det eneste som egentlig var spesielt, med unntak fra selve rommet, var kaviaren vi fikk og kaviarmannen som serverte den. - Dessuten ble vi plutselig charged 100 kroner for ei flaske vann. Prisen står ikke på menyen, men vær forberedt på at alt du bestiller av "ekstra" ting er nokså dyrt, og at på toppen av de "forhåndsavtalte" £85, så kommer service charge.
Her må du bestille bord på forhånd.




Dinner
Jeg skal innrømme at jeg er såpass vanemenneske at jeg besøker flere av de samme restaurantene hver gang jeg er i London. Jeg er nødt til å dra innom Golden Dragon for å spise peking duck i pannekaker. Vi spiser alltid det, sammen med frityrstekt sjøgress, på Golden Dragon i Chinatown. Du får mye mat for pengene, og det pleier faktisk å være en av de billigste restaurantene vi er innom!

Jeg er veldig glad i asiatisk mat, og prøver som regel også å få en middag  eller lunsj på Busaba Eathai. De har flere restauranter rundt om i London, og jeg elsker atmosfæren. De har store bord, så er det mye folk kan du bli plassert på bord med fremmede. Første gang jeg var der var da mamma og jeg var i London uten pappa og Sindre for første gang, og da fikk jeg faktisk røkelsespinner av dem som jobbet der, etter at jeg hadde vært veldig fascinert over pinnene.

Burger er min to-go lunsj, så det var ikke rart vi endte opp på en diner første kvelden i London. Big Mo's Diner er en klassisk amerikansk diner - i London - med god milkshake og burger, og verdt å besøke dersom du er i Aldgate. Er du derimot i sentrum, ville jeg anbefalt Byron Burgers. Burgerne er gode, og du får milkshake servert i svære, nedfrossede metallbøtter.




Drinks
Jeg har ikke vært i London kjempemange ganger siden jeg ble 18, men på de gangene har jeg funnet det jeg tror må være Londons kuleste barer. 

Tonight Josephine oppdaget Juliane og jeg da vi bodde på Hamptons by Hilton Waterloo. Baren, som er dekorert med rosa neonlys, ligger like ved Waterloo tube station, og ut i fra ryktene slipper de ikke inn menn som kommer alene. Hele atmosfæren er veldig "jentevors", men typiske jentemusikk, drinker, og rosa overalt, og jeg digger det.







The Cauldron er en Harry Potter/magi drink experience litt utenfor sentrum. Her bestiller du en pakke i forkant, som du betaler for, og fra du kommer inn i bygget er det som om du er i en helt annen verden. Du blir guided av skuespillere utkledd som ulike skapninger, lager drinker ved å hekse noen til helvete, får drinker fra munnen på dyreskulpturer og bruker flammer og røyk til å lage drinkene dine. Helt sinnsykt kult, og gjett om jeg skal hit igjen!
Her må du forhåndsbestille.






London

Nå begynner det å bli en stund siden jeg var i London, men jeg har hverken funnet lyst eller tid til å blogge noe særlig de siste månedene. Imidlertid har situasjonen min endret seg noe nå, jeg er blitt permittert fra jobb og alle forelesninger og eksamener er for tiden online. Ettersom myndighetene anbefaler oss å holde oss mest mulig borte fra andre, har tiden min stort sett gått i lesing, studering og litt trening, og jeg begynner å kjenne meg skikkelig lei. Det er lite å gjøre, og jeg savner tiden hvor jeg var ute av huset, enten på universitetet eller jobb, stort sett hele dagen. Nå som dagene er så tomme som de er, har jeg endelig tid til å skrive om den helt fantastiske turen Morthen og jeg var på i høst.


Etter jeg var ferdig med eksamen, tok vi oss en liten langhelg i London, fra onsdag til mandag kveld. 5 dager i byen, kun til å nyte ferien, handle litt julegaver og spise god mat. Vi begynte turen i loungen på Sola, veldig luksus, og var ikke på hotellet før i 19-tiden. Vi bodde på Qbic i Aldgate, et hotell som skal være nokså miljøvennlig, i tillegg til veldig billig. Rommene var til gjengjeld veldig små, men også veldig moderne innredet. Ikke ditt typiske hotell, men med moderne kunst på veggene, fascinerende lamper og en waterfall-dusj. Til den prisen vi fikk rommet for, var det absolutt verdt det, og det eneste jeg har å pirke på er at trykket i dusjen var lavere enn det var i vasken. Jeg hadde sjampo-rester i håret så og si hele turen, og min siste løsning var å skylle håret med en vannflaske (!!!).

Siden vi var nokså slitne etter flyturen, spiste vi middag i samme område som hotellet. Jeg fant dineren Mo's Diner på Instagram på vei til hotellet, og vi bestemte oss for å ta turen hit. Milkshake, burger og mozarella sticks ble middagen, servert i booths med gammel musikk på speakeren. Et bra restaurantvalg, og kan anbefales dersom noen skulle finne seg i Aldgate på leit etter middag.




Torsdagen begynte med frokost på Coppa Club, i igloene der. De er nesten umulige å få bestilt, men vi var så heldige at noen kansellerte et par dager før, så vi fikk bord til frokost halv åtte på morgenen. Her ville jeg mest på grunn av konseptet, men maten var så god at jeg tror jeg er nødt til å dra dit igjen. Jeg hadde avokadotoast med poached egg, juice og kakao, mens Morthen hadde en engelsk frokost med egg, bacon, bønner og toast.



Fra Coppa Club tok vi turen til Sky Garden. Sky Garden er en botanisk hage på toppen av en skyskraper, og ligger i gåavstand fra Coppa Club. Jeg var her på turen min i 2018 også, og måtte ta med Morthen. Hagen er gratis, men man må bestille billetter dagen før.



Utenom shopping, var vi også innom The Cauldron. Det er en Harry Potter-inspirert drink experience hvor du lager drinker ved hjelp av magi og en tryllestav. Utkledde skuespillere leder deg gjennom hele opplevelsen, og selv om jeg ikke likte alle drinkene like godt, var det en utrolig kjekk, og litt annerledes ting å gjøre i London. The Cauldron ligger imidlertid et stykke unna sentrum, og det er lite taxier i området, så det kan være smart å laste ned Uber på forhånd.


Helgen brukte vi stort sett til å handle inn julegaver, både til oss selv og andre, men ene kvelden tok vi en pause fra shopping og dro på skøyter utenfor Natural History Museum. Jeg synes skøyter er veldig gøy, men er ikke sånn kjempeflink. Det var uheldigvis mange som ikke var kjempeflinke til å skøyte, og når de i tillegg slapp inn litt for mange mennesker på skøytebanen, var jeg litt for redd for at noen skulle skøyte over meg mens jeg falt. Det er faktisk en reell frykt jeg har, så jeg holdt meg stort sett inntil gjerdet, før vi bestemte oss for å dra videre.



Jeg fikk shoppet mye i London, og kom hjem med en Lululemon tights, som for øvrig er den beste treningstightsen jeg har prøvd, litt småting til leiligheten som shotglass, whiskeyglass og bartender-sett, nytt undertøy fra Victoria's Secret og ny sminke. Jeg sverger til NARS, men siden det er litt vanskelig å få tak i i Norge, hamstrer jeg alltid når jeg er i London.

Alt i alt hadde vi en fantastisk tur, en av de beste Londonturene jeg har hatt hittil, og jeg håper at situasjonen i verden roer seg i tiden fremover, slik at jeg kan ta meg en tur før jul i år også.